Til kildene Fortellinger fra tre religioner: Hinduisme ... - Munin

SANNHETEN OM HVORDAN
VERDEN ER
To barn blir veldig ulykkelige
når de hører moren sin si at hun
aldri kommer til å finne lykken i
dette liv. De drar ut i verden for å
finne den for henne. På vegen
møter de en FORTELLER.
Sammen med ham reiser de langt
avsted i fantasiens land og opplever
mye spennende.
HER OG NÅ
Barna var på veg gjennom
en skog da de hørte lyden av
kjerrehjul på vegen foran seg.
Rundt neste sving så de hva
som hadde laget lyden. Det var
en oksekjerre som kom mot
dem. I oksekjerren sto det tre
menn. En sto fremst med en
kikkert foran øynene og speidet
fram for seg. Han så veldig
bekymret ut. Mannen bakerst i
kjerren hadde også kikkert, og
han så seg tilbake på den vegen
de hadde kjørt. Han så veldig
alvorlig ut og så ut som all
verdens bekymringer lå på
hans skuldre. Men mannen
som sto midt i kjerren var helt
anderledes og så opplagt og
munter ut. Han så ut som han
hadde et bra liv!
Da kjerren nådde fram til
barna, ropte han ned til dem:
“Hallo, kom opp til meg.” Og
barna ble begeistret og behøvde
ikke bes to ganger. Men mennene
med kikkertene så ikke ut til å
legge merke til dem engang.
“Hva gjør de?” spurte barna.
“Åh! Han der fremst i vognen
heter Hr. Prospekt. For alt han
kan, er å se framover og legge
planer og bekymre seg for
framtiden. Mens han som står
der bak, heter Hr. Retrospekt,
for alt han kan, er å se seg
tilbake og tenke på fortiden og
angre på alt han har gjort.”
“Men hva med deg, da?”
spurte barna.
“Jeg ser på det som er nå og
rundt meg her. Fuglene som
flyr, trærne som beveger seg i
vinden, blomstene langs vegen
og dere som kom gående.
Naturligvis må jeg også se
framover en gang i blant for å
se hvor jeg skal hen, og se meg
tilbake en gang i blant for å se
hvor jeg kommer fra. Men det
er livet her og nå som er verdt å
leve.”
“Hvorfor er det slik?” spurte
barna.
“Fordi morgendagen ikke er
kommet ennå, og fordi gårsdagen
allerede er over. Alt vi
har, er NÅ, idag. Og hvis vi
ikke bruker dagen i dag på en
ordentlig måte, kaster vi bort
hele livet vårt.”
“Hva har du å gi resten av
verden?” spurte barna.
“Alt det gode jeg kan for
hvert øyeblikk jeg lever! Dette
skal dere huske resten av livet.
Øyeblikket, nå, er frukten av
det som er gått forut, og det er
frøet til framtiden. Det må dere
aldri glemme.”
GARTNERE OG HAGENE
DERES
De to barna var nådd til
toppen av en vakker ås der det
lå to hus. De to husene var
veldig ulike. I hagen rundt det
ene huset var det en mann som
så ergerlig ut og gikk og brummet
for seg selv. Han slet og
pustet tungt og var helt rød i
ansiktet. Han drev og lukte
bort ugress i hagen sin, og det
var det ganske mye av der. Det
var noen blomster også, men
hagen virket ganske kjedelig.
På den andre siden av vegen
lå det en nydelig hage, helt
anderledes og full av blomster.
På terassen foran huset satt det
en mann som ropte på dem og
ba dem komme og sitte ned litt
hos ham. Mannen som gikk og
lukte, hadde ikke engang lagt
merke til barna. De gikk bort til
terassen og spurte hvordan han
klarte å holde den så nydelig.
Verten deres smilte.
“Sett dere, så skal jeg fortelle
det. Det var engang jeg også
forsøkte å holde hagen iorden
ved å luke bort alt ugresset, ett
og ett. Men så oppdaget jeg at jeg
gjorde det på helt feil måte. For
så snart jeg var ferdig med ett
felt, hadde frøene fra ugresset
begyn å gro på et annet. Det tok
aldri slutt! Men etter hvert fant
jeg fram til blomster som ikke ga
rom for ugress. Disse blomstene
frødde seg selv, og til slutt var
det ikke plass til ugress i det hele
tatt. Så jeg har faktisk klart å få
en hage som steller seg selv.”
Barna satt og tenkte og
drømte seg nesten bort. Mannen
80