Til kildene Fortellinger fra tre religioner: Hinduisme ... - Munin

More documents

Recommendations

Info

EN FORTELLING OM PROFETEN MUHAMMEDs LIV (Guds fred og velsignelse være med ham.) Alle muslimske barn kjenner fortellingene om Profeten Muhammed. Denne fortellingen er en forkortet gjenfortelling av boka The Life of the Prophet Muhammad av Leila Azzam og Aisha Gouverneur. Boka er skrevet for å gi muslimske barn en vakker og korrekt innføring i de mest grunnleggende sannheter i deres religion. Muhammed formidlet ikke Koranen bare i ord, men også gjennom sitt liv og måten han var på. Derfor er det ved å bli kjent med mennesket Muhammed at man kan forstå meningen med det budskapet han ble pålagt å forkynne. HVORDAN DET HELE BEGYNTE For nesten fire tusen år siden bodde en ung mann kalt Abraham i byen Ur ved elva Eufrat. Folkene i Ur var meget religiøse, og de laget seg uttallige avguder, statuer i tre eller leire, og ofret og ba til dem. Abraham hadde aldri helt forstått hvordan de kunne lage seg slike figurer og så falle ned å tilbe dem. Han nektet plent å være med på sånt allerede som liten gutt. I stedet pleide han å gå ut av byen og betrakte himmelen og jorden rundt seg og spekulere på hva som var sant og riktig. En klar natt mens han satt slik, så han en vakker skinnende stjerne. Han ropte: “Den må være Gud!” Men etter en kort stund svant stjernen bort, og han snudde hjemover og tenkte: “Jeg bryr meg ikke om sånt som blir borte.” En annen natt han satt og så på himmelen, og månen skinte så klar og stor at han nesten kunne røre ved den, tenkte han: “Dette er min Herre!” Men det gikk ikke lang tid før månen også gikk ned og forsvant. Så begynte Abraham å se på soloppgangen. Han tenkte at noe vakrere og mer strålende og mektigere enn sola fantes ikke i hele verden. Men også nå tok han feil, for sola gikk ned om kvelden og ble borte. Da var det at Abraham forsto at Gud var den som hadde skapt alt dette strålende og alt levende. Da følte han seg helt rolig og glad og visste at han hadde funnet sannheten. En dag de fleste av folkene i byen var borte, grep Abraham anledningen og knuste alle statuene unntatt den største. Da folkene kom tilbake, ble de rasende, og de husket hva Abraham pleide å si om avguder. De førte ham fram for dommerne og sa: “Er det du, Abraham, som har gjort dette mot gudene våre?” Abraham svarte: “Men det er jo høvdingen deres som har gjort det. Bare spør dem selv, for dere tror jo at de kan snakke.” Folkene sa: “Du vet godt at de ikke kan si noe.” Da sa Abraham: “Og likevel dyrker dere sånt som dere selv har laget, selvom det er Gud som har skapt både dere og det dere lager.” Folkene i Ur bestemte seg for å gi Abraham den strengeste straffen de hadde. Han skulle brennes på bålet. Med kongen i spissen samlet alle seg på torget for å se Abraham brenne. Varmen var så sterk at de måtte trekke seg langt vekk. Men da bålet var brent ned, fant de Abraham sitte rolig på askehaugen som om ingen ting var skjedd. For Gud selv hadde sagt til ilden: “O ild, bli kjølighet og fred for Abraham!” Men selvom de så dette underet, ville ikke folkene i Ur tro på Abraham, og hans far truet med å stene ham hvis han ikke reiste fra byen øyeblikkelig. Abraham svarte ham med ordene: “Fred være med deg! Jeg vil be Gud tilgi deg, liksom han alltid har vist nåde mot meg.” Det var en forferdelig ting for Abraham å måtte forlate sin familie og sitt folk og dra ut i villmarken uten å vite hvor han skulle ta vegen. Men han følte at Gud var med ham, og til slutt kom han fram til Middelhavet ikke langt fra Egypt. Der giftet han seg med en edel og vakker kvinne som het Sara, og de to slo seg ned i landet Palestina. Det gikk mange år, og Sara og Abraham fikk ingen barn. I følge gammel skikk foreslo Sara at Abraham skulle ta en kone til, Hagar, som var Saras egyptiske tjenerinne. Innen et år fikk Hagar en sønn som fikk navnet Ishmael. En tid etter lovet Gud Abraham en sønn til, denne gangen med hustruen 88
Sara. Denne sønnen skulle hete Isak. Gud åpenbarte for Abraham at disse to sønnene skulle bli stamfedre til to folk og opphav til tre religioner. Derfor skulle Abraham følge Hagar og Ishmael fra Palestina til et annet land. For fra Ishmael skulle det komme en stor profet som skulle veglede alt folket i Guds sannhet. Det var Muhammed, Guds budbringer (Gfvmh). Fra Saras sønn, Isak, skulle Moses og Jesus komme. Slik gikk det til at Abraham og Hagar og Ishmael reiste fra Palestina. De reiste i mange dager til de kom til den tørre Baccadalen, det som siden skulle bli Mekka. Der var det ikke vann, men likevel forlot Abraham dem der fordi han visste at Gud ville ta vare på dem. Dagene gikk, og barnet begynte å svekkes av vannmangel. Det var to høydedrag langs dalen, det ene het Safa og det andre Marwah. Hagar løp opp på det ene høydedraget for å lete etter vann og etterpå opp på det andre, og dette gjorde hun sju ganger. Men da hun kom tilbake til Ishmael den sjuende gangen, fant hun en kilde med klart vann som boblet fram like ved ham. Denne kilden ble senere kalt Zamzam, og mor og sønn slo seg ned der. Senere ble dette et møtested for karavanene som gikk gjennom ørkenen, og stedet vokste til å bli den berømte handelsbyen Mekka. Abraham besøkte Hagar og Ishmael fra tid til annen, og han så Ishmael vokse seg stor og sterk. På et slikt besøk fikk Abraham beskjed fra Gud om at han skulle bygge opp igjen Ka’bahen. Dette var det første stedet mennesker hadde tilbedt Gud. De fikk presis beskjed om hvordan og hvor de skulle bygge. Ka’bahen skulle bygges som en terning. I det østre hjørnet skulle de plassere en sort sten som var falt ned fra himmelen. En engel brakte dem stenen fra høydedraget Abu Qubais like ved. Da Ka’bahen var ferdig, bød Gud Abraham kalle alle folkeslag til å reise på pilgrimsreise til Hans hellige hus. Abraham spurte: “Hvordan skal alle folk høre meg kalle på dem herfra?” Gud svarte: “Du og jeg skal bringe dem hit!” Slik kom pilgrimsreisene til Ka’bahen i Mekka i stand, og når muslimer idag drar på pilgrimsreise hit, adlyder de det eldgamle ropet fra Abraham. ISHMAELS BARN Ishmaels slekt vokste og ble til mange stammer som spredte seg ut over hele Arabia. En av disse stammene ble kalt Quraysh. De holdt seg til Mekka og Ka’bahen. Lederen for stammen hadde ansvar for å dele ut vann og mat til pilgrimene som kom til Ka’bahen. Dette ble sett på som en stor ære. Men som årene gikk, glemte ishmaelittene sin stamfars lære. De begynte å lage seg statuer og tilbe dem. På Jesu tid var det opptil 360 slike avguder omkring Ka’bahen. På denne tiden forsvant også Zamzamkilden, og folk glemte hvor den hadde vært. Guds budskap var glemt, og de tok ikke engang sine avguder alvorlig. Det hendte at arabere drepte pikebarn av frykt for fattigdom, og moralen var lav. Mennene kunne ta så mange koner de ville, og kvinner ble behandlet som noe man kunne kjøpe og selge. Få kunne lese og skrive. Folket trengte virkelig en religiøs vegleder. Etter noen hundre år fikk Quraysh en leder som het Hashim. Han startet to årlige karavanereiser, en om sommeren til Syria i nord og en om vinteren til Yemen i syd. Et resultat av disse karavanereisene var at Mekka ble et stort og viktig handelssentrum. På en av reisene til Syria, stoppet Hashim i Yathrib, der han så en vakker kvinne, Salma, fra en rik og respektert familie. Henne giftet han seg med, og de fikk sønnen Shaybah. Hashim døde mens gutten var liten, og han og hans mor slo seg ned i Yathrib, som hadde et sunnere klima enn Mekka. Hashims bror, al- Muttalib ble leder for Qurayshstammen, og han dro til Yathrib for å hente Shaybah. Som Hashims sønn, skulle han engang bli leder, så han burde bli kjent i Mekka. Da al-Muttalib kom ridende inn i Mekka med Shaybah bakpå kamelen, ropte 89
Page 1 and 2:
RAPPORT NR. 1/97 Sidssel Krosby Mel
Page 3 and 4:
FORORD I denne rapporten presentere
Page 5 and 6:
HINDUISME INNHOLD: OM DE STORE FORT
Page 7 and 8:
langs velholdte gater. Menneskene s
Page 9 and 10:
vil du nå kunne overvinne alle din
Page 11 and 12:
hang i alle hus, og folk flokket se
Page 13 and 14:
kongen vendte seg fra Kaikeyi og sa
Page 15 and 16:
elven Godavari fløt gjennom et ynd
Page 17 and 18:
høyt og lenge, men ingen hørte, o
Page 19 and 20:
slangene hvislet da de kjente at jo
Page 21 and 22:
hun skulle oppleve smerten ved å s
Page 23 and 24:
FORTELLINGEN OM KRISHNA Fortellinge
Page 25 and 26:
ekkevidde. Vennene stolte jo på at
Page 27 and 28:
Vennene ville rope en advarsel til
Page 29 and 30:
MAHABHARATA Mahabharata er Indias n
Page 31 and 32:
med fetrene for alltid. Kort tid et
Page 33 and 34:
skal være en konkurranse i bueskyt
Page 35 and 36:
gulltråd. Overalt hvor Duryodhana
Page 37 and 38: ham med et kar i hendene. “Dharma
Page 39 and 40: der. Sahadeva trodde han hadde hør
Page 41 and 42: slektninger for å få det? Jeg vil
Page 43 and 44: Bhima brakte skrekk overalt hvor ha
Page 45: visdom av hans styresett. Etter fem
Page 48 and 49: FORTELLINGEN OM BUDDHA Siddharta Ga
Page 50 and 51: gutt. Hans far, kongen, ordnet det
Page 52 and 53: kom til Devadatta - for Siddhartas
Page 54 and 55: gater og la alt se så fargerikt ut
Page 56 and 57: frisk, du skulle more deg. Hva er i
Page 58 and 59: seg sine fine silkeklær og sine ju
Page 60 and 61: giftige ting som bringer menneskene
Page 62 and 63: ken. På lang avstand så de fem as
Page 64 and 65: din sak. Din eneste sak er å finne
Page 66 and 67: for andre vesener i skogen hvis du
Page 68 and 69: JATAKA-FORTELLINGER En jataka er en
Page 70 and 71: gode elefanten, som hadde ventet t
Page 72 and 73: fremdeles så vondt i magen at han
Page 74 and 75: ahminer og ba dem dra til Jettutara
Page 76 and 77: som deg. Nå vil jeg ta hodet ditt
Page 78 and 79: Hun åpnet øynene og sa: “Herre,
Page 80 and 81: SANNHETEN OM HVORDAN VERDEN ER To b
Page 82 and 83: le bekymret, for de visste at folke
Page 84 and 85: vennene sine, prøvde hun alltid å
Page 86 and 87: med dagen, og spurte sin mor om alt
Page 90 and 91: folk “´Abd al-Muttalib” og pek
Page 92 and 93: var mindre enn ham. Han kunne sitte
Page 94 and 95: Herren skal gi deg så du blir tilf
Page 96 and 97: Men ikke alle muslimer var så held
Page 98 and 99: at bannbullen i Ka’bahen var spis
Page 100 and 101: enten som Messias, som profet eller
Page 102 and 103: Medina, som ble kalt Ansar, det vil
Page 104 and 105: foran en større!” Med dette ment
Page 106 and 107: ene likte dette dårlig og sa: “E
Page 108 and 109: Marias sønn, er Guds ånd og Guds
Page 110 and 111: Da muslimene til slutt nådde Tabuk
Page 112 and 113: EN SAMLING MED HADITH FRA AL-SHAMA
Page 114 and 115: for de kristne og ble vist hen til
Page 116 and 117: FUGLENES FORSAMLING Farid ud-Din-At
Page 118 and 119: og klage og begjær. Rosen er min k
Page 120 and 121: kalde vinder - innse at ingen slipp
Page 122 and 123: gang til Bou Ali med et gullstykke
Page 124 and 125: KILDER: BUDDHAS LIV Gjenfortalt ett
show all

Til kildene Fortellinger fra tre religioner: Hinduisme ... - Munin

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?