Til kildene Fortellinger fra tre religioner: Hinduisme ... - Munin

More documents

Recommendations

Info

EN SAMLING MED HADITH FRA AL-SHAMA’IL VED AL-TIRMIDHI Det arabiske ordet hadith betyr fortelling og har fått den presise betydningen av forbilledlig tradisjon eller beretning om Profeten (Gfvmh). ‘A’ishah, Profetens hustru, er en viktig kilde til hadith for sunni-muslimer. I disse fortellingene er Profeten (Gfvmh) en modell for en ekte og rett muslim. Hver av fortellingene viser hvordan en skal være i en bestemt situasjon, hvilke handlinger en muslim skal strebe etter. Koranen er Guds eget Ord, men den er ofte mangetydig og dunkel og trenger tolking. Da er Profetens eget eksempel og ord den beste tolking, for som ‘A’isha sier om ham: “Hans liv var Koranen”. For muslimene er hadith kjent og kjær, mens Koranen og tolkingen av den er de lærdes sak. Anas ibn Malik sier at Guds Profet var av middels høyde, hverken veldig høy eller svært lav. Hans skikkelse var fint balansert, og håret var hverken krøllete eller rett. Ansiktet var lyslett. Ibrahim ibn Muhammad ibn ‘Ali ibn Abi Talib sier... Han hadde en gavmildere natur enn noen annen, og når han snakket, var han ærligere enn alle andre. Han hadde et mildere vesen enn noen annen og opptrådte med stor edelhet sammen med andre. Når man så ham, ble man fylt av ærbødighet, og å kjenne ham var å elske ham. Han som forteller dette, sier at Profeten (Gfvmh) har ingen likemenn. Hind sier at Profeten (Gfvmh) var majestetisk. Hans ansikt skinte som fullmånen. Han var middels høy, gikk stille, men med faste og hurtige skritt, lett framoverbøyd som om han kom ovenfra og var på veg nedover. Når han så på noe, var blikket gjennomborende. Øyelokkene var oftest nedslått og blikket mere rettet mot jorden enn mot himmelen. Profeten (Gfvmh) så ofte på jordiske ting ut av øyekroken. Han lot vennene sine gå foran seg, og når han møtte en muslim, var han alltid den første til å hilse. ‘Abdur Rahman, Abu Bakrs sønn, forteller at hans far en gang spurte Profeten (Gfvmh) hvilke synder som var de groveste. Da svarte Profeten (Gfvmh) at det var å sette opp avguder som rivaler til Gud og ulydighet mot foreldre. Profeten (Gfvmh) sa også at å lyge var en av de grove synder. Abu Ayyub al-Ansari forteller om en gang de satt sammen med Profeten (Gfvmh) og mat ble servert for ham. De opplevde at det var stor velsignelse i den første retten de spiste, men mindre i den siste, og de spurte Profeten (Gfvmh) hvordan dette kunne ha seg. Han svarte at det var fordi de hadde nevnt Guds navn over den første retten, men da det kom en og satte seg ned hos dem midt i måltidet uten å gjenta Guds navn, spiste Satan sammen med ham. ‘A’ishah forteller at Profeten (Gfvmh) hadde sagt at hvis en person glemmer å si “Bismillah” (“I Guds navn”) når han begynner å spise, er det nok at han sier Guds navn når han kommer på det under måltidet, slik: “La dette være i Guds navn både i begynnelsen og på slutten.”....Abu Sa’id al- Khudri forteller at når Profeten (Gfvmh) var ferdig med å spise, pleidde han å si: “Lovprisningen tilhører Gud som har gitt oss mat og drikke og gjort oss til muslimer.” Det blir også fortalt at Profeten (Gfvmh) sa: “Hvis en av dere får en duftende blomst i gave, skal han ikke la være å ta imot den, for blomster kommer fra Paradiset.” Anas ibn Malik forteller at Profeten (Gfvmh) pleidde å besøke syke, å være med i begravelser, han red på esler og tok alltid imot invitasjoner fra slaver. Husayn forteller hva hans far forteller om Profeten (Gfvmh) når han kom hjem. Han delte huset i tre deler. En del var for Gud, en annen del var for familien og den siste delen var til ham selv. Hans egen del ble igjen delt mellom ham selv og folket. Profeten (Gfvmh) sa også: “Kom til meg med behovene til dem som ikke selv kan komme til meg, for deres føtter vil stå stødig på dommens dag som har brakt fram for lederen deres behov som ikke selv kan komme med dem.” ‘A’ishah forteller at Profeten (Gfvmh) aldri gjengjeldte ondt med ondt, men at han alltid tilga og viste nåde. Hun fortalte også at Profeten (Gfvmh) aldri slo noen unntatt under jihad (hellig krig). Aswad sa: “Jeg spurte ‘A’ishah: 112
Hva gjorde Profeten (Gfvmh) når han var hjemme?” Hun sa: “Han tjente sin hustru.” Med det mente hun at han utførte arbeid for henne.” Abdullah ibn Masu’d forteller at han spurte Profeten (Gfvmh) hvilken dyd som ville glede Gud mest. Profeten (Gfvmh) svarte: “Å ofre bønner på de bestemte tider.” Jeg spurte: “Og etter dette?” Han svarte: “Være snill mot foreldrene.” Abu Huraira forteller at Profeten (Gfvmh) sa: “Den som tror på Gud og dommedagen, skal ikke lage ubehageligheter for sine naboer. Den som tror på Gud og dommedagen, skal behandle sine gjester med respekt. Den som tror på Gud og dommedagen, skal bare si gode ting eller tie stille.” SALMAN PERSEREN Fortellingen om Salman Perseren hører til Profetens sunna, tradisjonene og fortellingene om Profetens liv. Denne fortellingen er en oversettelse fra en engelsk tekst skrevet ned av Hanne Nilsen fra Karlsøy i Troms. Hanne Nilsen er norsk muslim, og som muslim har hun fått navnet Latifa. Dette er fortellingen om en sannhetssøker, fortellingen om Salman Perseren, slik han selv har fortalt den med egne ord: “Jeg vokste opp i byen Isfahan i Persia, i landsbyen Jayyan. Min far var dihqan, høvding, i landsbyen. Han var den rikeste mannen der og hadde det største huset. Fra jeg var liten elsket min far meg høyere enn noen annen. Med tiden ble hans kjærlighet til meg så sterk og overmektig at hans store frykt var å miste meg eller at noe galt skulle skje meg. Derfor holdt han meg hjemme i huset, nesten som en fange, slik unge piker ble holdt hjemme og passet på. Jeg sluttet meg til magernes, ilddyrkernes, religion, og var så ivrig at jeg fikk stilling som vokter av ilden vi tilba. Min oppgave var å passe på at ilden aldri sluknet, ikke en time, dag og natt. Min far hadde en stor eiendom som ga god avkastning. Han holdt selv overoppsyn med eiendommen og innhøstingen. En dag han var opptatt med sine plikter som dihqan i landsbyen, sa han til meg: “Min sønn, som du ser er jeg for opptatt til å dra ut på eiendommen nå. Gå du ut idag og se etter sakene for meg.” På vegen ut til eiendommen kom jeg forbi en kristen kirke og stoppet for å høre stemmene som ba. Jeg visste ingen ting om kristendom eller dem som fulgte noen annen religion hele den tiden min far hadde holdt meg borte fra folk hjemme i huset. Da jeg hørte de kristnes stemmer, gikk jeg inn i kirken for å se hva de gjorde. Måten de ba på, gjorde inntrykk på meg, og jeg følte meg tiltrukket av deres religion. “Ved Gud”, tenkte jeg,”dette er bedre enn vår religion. Jeg blir her til solen går ned.” Jeg spurte og ble fortalt at den kristne religion begynte i Stor-Syria, Ash-Sham. Den dagen gikk jeg ikke ut til min fars eiendom, men vendte hjem om kvelden. Min far møtte meg og spurte hva jeg hadde gjort. Jeg fortalte ham om mitt møte med de kristne og om hvilket inntrykk deres religion hadde gjort på meg. Han ble bekymret og sa, “Min sønn, det finnes ikke noe godt i den religionen. Din og våre forfedres religion er bedre.” “Nei, deres religion er bedre enn vår!” påsto jeg. Min far ble opprørt og redd for at jeg skulle forlate vår religion. Derfor holdt ham meg innelåst i huset med lenker om bena. Likevel klarte jeg å få sendt et bud til de kristne og be dem fortelle meg om mulige karavaner til Syria. Det gikk ikke lang tid før de tok kontakt med meg og fortalte meg om en karavane som skulle til Syria. Jeg klarte å få fotlenkene av meg, og forkledd fulgte jeg med karavanen til Syria. Der spurte jeg hvem som var leder 113
Page 1 and 2:
RAPPORT NR. 1/97 Sidssel Krosby Mel
Page 3 and 4:
FORORD I denne rapporten presentere
Page 5 and 6:
HINDUISME INNHOLD: OM DE STORE FORT
Page 7 and 8:
langs velholdte gater. Menneskene s
Page 9 and 10:
vil du nå kunne overvinne alle din
Page 11 and 12:
hang i alle hus, og folk flokket se
Page 13 and 14:
kongen vendte seg fra Kaikeyi og sa
Page 15 and 16:
elven Godavari fløt gjennom et ynd
Page 17 and 18:
høyt og lenge, men ingen hørte, o
Page 19 and 20:
slangene hvislet da de kjente at jo
Page 21 and 22:
hun skulle oppleve smerten ved å s
Page 23 and 24:
FORTELLINGEN OM KRISHNA Fortellinge
Page 25 and 26:
ekkevidde. Vennene stolte jo på at
Page 27 and 28:
Vennene ville rope en advarsel til
Page 29 and 30:
MAHABHARATA Mahabharata er Indias n
Page 31 and 32:
med fetrene for alltid. Kort tid et
Page 33 and 34:
skal være en konkurranse i bueskyt
Page 35 and 36:
gulltråd. Overalt hvor Duryodhana
Page 37 and 38:
ham med et kar i hendene. “Dharma
Page 39 and 40:
der. Sahadeva trodde han hadde hør
Page 41 and 42:
slektninger for å få det? Jeg vil
Page 43 and 44:
Bhima brakte skrekk overalt hvor ha
Page 45:
visdom av hans styresett. Etter fem
Page 48 and 49:
FORTELLINGEN OM BUDDHA Siddharta Ga
Page 50 and 51:
gutt. Hans far, kongen, ordnet det
Page 52 and 53:
kom til Devadatta - for Siddhartas
Page 54 and 55:
gater og la alt se så fargerikt ut
Page 56 and 57:
frisk, du skulle more deg. Hva er i
Page 58 and 59:
seg sine fine silkeklær og sine ju
Page 60 and 61:
giftige ting som bringer menneskene
Page 62 and 63: ken. På lang avstand så de fem as
Page 64 and 65: din sak. Din eneste sak er å finne
Page 66 and 67: for andre vesener i skogen hvis du
Page 68 and 69: JATAKA-FORTELLINGER En jataka er en
Page 70 and 71: gode elefanten, som hadde ventet t
Page 72 and 73: fremdeles så vondt i magen at han
Page 74 and 75: ahminer og ba dem dra til Jettutara
Page 76 and 77: som deg. Nå vil jeg ta hodet ditt
Page 78 and 79: Hun åpnet øynene og sa: “Herre,
Page 80 and 81: SANNHETEN OM HVORDAN VERDEN ER To b
Page 82 and 83: le bekymret, for de visste at folke
Page 84 and 85: vennene sine, prøvde hun alltid å
Page 86 and 87: med dagen, og spurte sin mor om alt
Page 88 and 89: EN FORTELLING OM PROFETEN MUHAMMEDs
Page 90 and 91: folk “´Abd al-Muttalib” og pek
Page 92 and 93: var mindre enn ham. Han kunne sitte
Page 94 and 95: Herren skal gi deg så du blir tilf
Page 96 and 97: Men ikke alle muslimer var så held
Page 98 and 99: at bannbullen i Ka’bahen var spis
Page 100 and 101: enten som Messias, som profet eller
Page 102 and 103: Medina, som ble kalt Ansar, det vil
Page 104 and 105: foran en større!” Med dette ment
Page 106 and 107: ene likte dette dårlig og sa: “E
Page 108 and 109: Marias sønn, er Guds ånd og Guds
Page 110 and 111: Da muslimene til slutt nådde Tabuk
Page 114 and 115: for de kristne og ble vist hen til
Page 116 and 117: FUGLENES FORSAMLING Farid ud-Din-At
Page 118 and 119: og klage og begjær. Rosen er min k
Page 120 and 121: kalde vinder - innse at ingen slipp
Page 122 and 123: gang til Bou Ali med et gullstykke
Page 124 and 125: KILDER: BUDDHAS LIV Gjenfortalt ett
show all

Til kildene Fortellinger fra tre religioner: Hinduisme ... - Munin

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?