Kunnskapsstatus knyttet til mattrygghet og smittespredning

Spesielle risikoforhold
Fjørfe blir slaktet på en måte som innebærer stor risiko for kontaminering av slakteskrott og produkt med
tarmbakterier.
Ville fugler og små pattedyr som tiltrekkes besetninger med utedrift av fjørfe innebærer en risiko for
smitteintroduksjon i besetningen. Erfaringer fra Sverige og Danmark tyder imidlertid ikke på at den praktiske
risikoen for Salmonella-infeksjon er økt ved økologisk drift (55). I Norge er S. Typhimurium relativt
utbredt i småfugl og pinnsvinpopulasjonen, dette vil kunne gi økt risiko for smitte til fjørfe ved utedrift.
Forekomst av sykdom i befolkningen i Norge
Siden århundreskiftet er det årlig blitt meldt mellom 1500 og 2000 tilfeller av salmonellose til
Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS); i 2006 1813 tilfeller (39 per 100 000 innbyggere) (61).
Siden mange tilfeller av akutte gastroenteritter ikke får en etiologisk diagnose, er det faktiske antallet
rammede personer atskillig høyere (43). Om lag 80-90 % av pasientene har ervervet sykdommen i utlandet
slik at det endemiske nivå i Norge er svært lavt sammenlignet med de fleste andre europeiske land (45).
Det isoleres hvert år 70-90 ulike serovarianter av Salmonella fra norske pasienter; de to vanligste er S.
enteritidis (50-60 %) og S. Typhimurium (10-20 %). Førstnevnte er nesten alltid ervervet i andre land der
bakterien er blitt vanlig i egg- og fjørfeprodukter. S. Typhimurium er den eneste serovarianten som har et
innenlands reservoar av betydning, nemlig villfugl og piggsvin (21, 39, 40, 67, 68). De aller fleste
sykdomstilfellene av salmonellose er sporadiske, men i perioden 2005-2007 ble det registrert 24 utbrudd
av salmonellose, hvorav fire skyldtes smitte i utlandet (67).
Smittekilder og risikofaktorer for sykdom hos mennesker
Etterforskningen av utbrudd, kasus-kontrollundersøkelser i befolkningen og fortløpende sammenlikning av
alle salmonellastammer fra mennesker, dyr, mat, fôr og miljø (27, 52, 53, 84) gir kunnskap om
smittekilder og risikofaktorer for sykdom hos mennesker. En rekke matvarer, som oftest importerte, har
forårsaket utbrudd av salmonellose; norske fjørfeprodukter har ikke hatt betydning. Salmonella, oftest
S. Typhimurium, påvises en gang i blant fra norske husdyr og kjøttvarer, men dette fører sjelden til
sykdomstilfeller hos mennesker som med sikkerhet kan knyttes til slike funn, med unntak av enkelte
tilfeller blant personer som har hatt kontakt med dyrene. Halvparten av tilfellene av S. Typhimuriuminfeksjon
skyldes innenlands smitte fra reservoaret i piggsvin og villfugl (21, 39). En kasus-kontrollundersøkelse
fra 1993-94 viste at konsum av fjørfeprodukter kjøpt under handleturer i Danmark eller
Sverige var forbundet med økt risiko for salmonellose (37). Det kunne ikke påvises noen risiko knyttet til
norskprodusert kjøtt eller egg, men undersøkelsen kunne heller ikke utelukke en liten risiko.
Konklusjon
Det er neglisjerbar til liten risiko for at norskprodusert fjørfekjøtt skal inneholde Salmonella. Denne
vurde-ringen er begrunnet i data fra overvåkningsprogrammer over forekomsten av Salmonella hos norsk
fjørfe. Salmonellose hos mennesker er i hovedsak enten importert (reise eller importvarer) eller
forårsaket av endemiske varianter av S. Typhimurium, som smitter via ville småfugl, piggsvin eller
drikkevann. Norsk-produserte kjøttvarer har sjelden vært identifisert som smittekilde for utbrudd eller
sporadiske tilfeller av salmonellose.
Kunnskapsmangler
• Prevalens av Salmonella i importerte fjørfekjøttprodukter, spesielt privatimporterte og ulovlig
importerte produkter.
• Samlet omfang av fjørfekjøttimport.
• Effekt på Salmonella-prevalens (særlig med tanke på S. Typhimurium) av at fjørfe har tilgang til
utearealer.
• Kunnskap om reell sykdomsforekomst i befolkingen, inkludert om legers prøvetakingspraksis.
• Oppdaterte kunnskaper om risikofaktorer for sykdom hos mennesker.
• Bedre DNA-baserte metoder til å avdekke smittekilder i og utenfor utbrudd.
104 Zoonotiske agens hos fjørfe · Veterinærinstituttets rapportserie 13-2007