Kunnskapsstatus knyttet til mattrygghet og smittespredning

Giardia og Cryptosporidium
Agens som patogen i matvarer
Giardia duodenalis (syn. Giardia lamblia, G. intestinalis) og Cryptosporidium arter er encellede parasitter
som kan forårsake mage-/tarmsykdom hos mennesker og dyr (spesielt unge domestiserte dyr). Husdyr kan
være bærere av disse parasittene og slik være en potensiell kilde for smitte til mennesker. Smitte til
mennesker kan skje ved direkte kontakt med avføring, eller via kontaminert drikkevann eller matvarer
(grønnsaker, frukt og bær). Ved slakting kan smitteførende avføring kontaminere slaktet og smitte kan
dermed skje dersom kjøttvaren ikke har gjennomgått frysing eller tilstrekkelig varmebehandling.
Forskjellige genotyper av Giardia og Cryptosporidium har forskjellig potensial til å gi sykdom hos
mennesker.
Giardia duodenalis er delt in i ulike assemblages (genotyper) og videre i undergrupper av disse igjen på
basis av molekylære undersøkelser. Noen av disse genotypene (Assemblage A og B) er funnet hos både dyr
og mennesker, mens andre (Assemblage C-G) bare er påvist hos dyr. Innenfor G. duodenalis assemblage A
og B finnes det undergrupper, hvorav noe bare er påvist hos dyr, andre bare hos mennesker og andre hos
både hos dyr og mennesker.
Giardia og Cryptosporidium oppformeres ikke i kjøtt/kjøttprodukter og inaktiveres ved koking og steking
(5, 26, 34). Ved frysing vil overlevelsen gå ned over tid (70). Generelt overlever parasittene lenger ved
kjøletemperatur enn ved frysetemperatur (24, 25).
Cryptosporidium oocyster er svært hardføre og kan overleve i miljøet i flere måneder (25), men
parasittene tåler ikke uttørking (89). Giardia regnes generelt som mindre hardføre enn Cryptosporidium.
C. parvum (bovin genotype) er den klart viktigste zoonotiske Cryptosporidium arten. C. meleagridis
(fjærfe) og C. felis (katt) rangerer som nr 2 og 3, men også andre Cryptosporidium arter er påvist hos
mennesker, da hovedsakelig fra pasienter med nedsattimmunforsvar.
Forekomst hos sau og geit i Norge
Både Cryptosporidium og Giardia er blitt/blir sporadisk påvist i prøver fra både sau og geit i.f.m parasittologisk
diagnostikk ved både NVH og VI, men det er ikke publisert noe om forekomsten hos sau og geit.
Forekomst internasjonalt
Cryptosporidium arter hos småfe: C. parvum (31, 14, 84, 98) og en annen type som ikke har fått noe navn
ennå (14).
Sau spesielt: Ryan et al. (93) fant følgende Cryptosporidium arter/genotyper hos sau: C. deer like, New
bovine B genotype, Pig genotype II, marsupial genotype, C. suis, C. andersoni, C. hominis, Unknown
genotype, og konkluderte med at sau antagelig ikke er noe viktig zoonotisk reservoar for Giardia og
Cryptosporidium. Prevalensen er funnet å være mellom 1,5 og 85 %, vanligvis høyest hos unge dyr (110,
82, 68, 13, 14, 99, 2). Geit: Cryptosporidium spp. er utbredt, særlig blant unge dyr og prevalensen er
rapporter å være 0 – 75 % (31, 68, 75, 76, 12, 9).
G. duodenalis-genotyper hos sau: G. duodenalis assemblages E (hoofed livestock), A og B (23, 1). Geit:
C. parvum, C. goat genotype, Cryptosporidium bovis-like, novel Cryptosporidium spp. (30, 58). Forekomsten
av Giardia hos sau: 1,5 – 57 % (101, 110, 118, 82, 28). Hos geit: 4-50 % (101, 110, 118, 19, 12, 9).
Spesielle risikoforhold
Dersom slakteskrotten blir tilsølt med avføring under slakteprosessen vil det være en større risiko for
kontaminering av slakteskrotten og dermed en større risiko for smitte til mennesker.
Forekomst av sykdom i befolkningen i Norge
Zoonotiske agens hos sau og geit · Veterinærinstituttets rapportserie 13-2007 55