Kunnskapsstatus knyttet til mattrygghet og smittespredning
Kunnskapsstatus knyttet til mattrygghet og smittespredning
Kunnskapsstatus knyttet til mattrygghet og smittespredning
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Innledning<br />
Et stort antall agens, både parasitter, bakterier <strong>og</strong> virus som forekommer hos svin kan teoretisk overføres<br />
<strong>til</strong> mennesker, enten ved direkte kontakt med svin, eller via svinekjøtt <strong>og</strong> produkter med svinekjkøtt (1).<br />
Noen av de mest aktuelle agens er listet i tabell 1. Flere av disse forekommer hyppig i avføring fra svin<br />
eller på slimhinner <strong>og</strong> hud. For å unngå <strong>smittespredning</strong> fra svin <strong>til</strong> mennesker via matvarer er det viktig<br />
at forekomsten av zoonotiske agens holdes så lavt som mulig ute i svinebesetningene <strong>og</strong> at det praktiseres<br />
gode rutiner for hygiene både under slakteprosessen <strong>og</strong> den videre håndteringen <strong>og</strong> lagring av produktene<br />
helt frem <strong>til</strong> de spises.<br />
I en oversiktartikkel om zoonotiske agens hos svin ble det angitt at det, basert på dagens kunnskap, kun er<br />
Salmonella som via produkter fra svin har potensiale <strong>til</strong> å forårsake alvorlige sykdomsutbrudd hos et stort<br />
antall mennesker (1).<br />
En må være åpen for at ny kunnskap <strong>og</strong>/eller endinger i mikroorgansimenes egenskaper kan gjøre at en i<br />
fremtiden endrer syn på hvilke agens som har stor zoonotisk betydning. Et eksempel på det er forekomst<br />
av nye, multiresistente varianter av pat<strong>og</strong>ene mikrober som Meticillinresistente Staphylococcus aureus<br />
(MRSA). Endringer av driftsformer, f eks mer utedrift kan <strong>og</strong>så påvirke forekomsten av zoonotiske agens<br />
hos svin (Salmonella, Toxoplasma, trikiner).<br />
Zoonotiske agens hos svin · Veterinærinstituttets rapportserie 13-2007 69