Kunnskapsstatus knyttet til mattrygghet og smittespredning

De vurderte agens
Salmonella
Agens som patogen i matvarer
Salmonellose er en sykdom hos dyr og mennesker forårsaket av bakterier innenfor slekten Salmonella. Det
finnes over to tusen ulike varianter av salmonellabakterier, og de fleste kan gi sykdom hos mange arter
inkludert menneske. Det finnes friske smittebærere blant både dyr og mennesker. Bakteriene skilles ut
med avføring, og de viktigste smittemåter for mennesker er ved inntak av forurenset mat og vann og ved
kontakt med infiserte dyr eller mennesker. For dyr er fôret en viktig smittekilde. S. Typhimurium er
stasjonær i den norske viltpopulasjonen, og påvises av og til som årsak til sykdom hos husdyr.
Salmonella vil overføres til kjøtt i forbindelse med fekal forurensning av slakt. Salmonella overlever også
godt i slakte - og produksjonsmiljøer, og forurensing av disse kan medføre økt fare for forurensing av kjøtt
og kjøttprodukter. Salmonella overlever godt frysing.
Forekomst hos sau og geit i Norge
Salmonella i norske husdyr er gjenstand for et særskilt overvåkingsprogram iverksatt av Mattilsynet (67).
Prevalensen er svært lav sammenliknet med det en finner i andre land.
Salmonella enterica subspecies IIIb Diarizonae er en serovar av Salmonella som er endemisk i den norske
sauepopulasjonen. Besetningsprevalensen av S. Diarizonae varierer sterkt (3), og bakterien later generelt
ikke til å forårsake noe betydelig sjukdomsproblem hos sauene. Den har imidlertid blitt påvist i
sammenheng med abort, høy lammedødelighet og enteritt. Internasjonalt er bakterien beskrevet som
årsak til enteritt og abort.
Serovaren antas å ha adaptert seg spesielt til sau, men er også funnet hos fjørfe, hest og viltlevende rev i
Norge. Den er påvist hos mennesker i Norge kun to ganger. Den er potensielt humanpatogen, men høy
prevalens hos norsk sau i lang tid, sammen med svært få tilfeller av rapportert sjukdom hos mennesker,
tyder på lav virulens. S. Diarizonaes betydning som humanpatogen ser derfor ut til å være ubetydelig (4). I
følge dagens forvaltningspraksis fører funn av bakterien i levende dyr ikke til besetningsrestriksjoner, men
slakt som er positive for bakterien, blir kassert.
Årsrapporten for overvåkingsprogrammet for 2005 melder at det ble funnet Salmonella i én svaberprøve
fra saueslakt (67). Forekomsten av S. Diarizonae i slike svaberprøver har ligget på 0-4 positive slakt de
siste ti år. I samme periode var andel Diarizonae-positive blant saueprøver sendt inn i annen hensikt enn
overvåkning, 12 – 20 % (39, 40).
Internasjonal kunnskap/erfaring
Salmonella er et viktig zoonotisk agens i alle deler av verden. Forekomsten hos sau og geit er nok mindre
kjent enn hos andre husdyrslag. EUs siste zoonoserapport angir en del funn av Salmonella i sau og geit.
Disse resultatene stammer fra ulike land og fra forskjellige prøver tatt i ulik hensikt, men funn av
virulente Salmonella ser ut til å være uvanlig (21, 22). To større, britiske studier på dyr som ankommer
slakteriene (17, 73), viser at Salmonella er nokså sjelden hos sau i Storbritannia, men at prevalensen viser
en tendens til å stige. Forfatterne vurderer prevalensen hos sau mot den de finner hos svin, og
konkluderer med at tiltak mot Salmonellasmitte i Storbritannia først og fremst må settes inn i
svineproduksjonen.
Spesielle risikoforhold
Slaktehygiene er svært viktig når det gjelder å hindre at S. diarizonae overføres fra sau til slaktet. Dersom
slaktehygienen svikter kan forekomsten av S. diarizonae i norsk sauekjøtt øke.
42 Zoonotiske agens hos sau og geit · Veterinærinstituttets rapportserie 13-2007