Kunnskapsstatus knyttet til mattrygghet og smittespredning

Sammendrag og konklusjoner
Rapporten oppsummerer viktige trekk ved de mest aktuelle mikroorganismene som via storfekjøtt kan gi
opphav til matbårne infeksjoner hos mennesker. Det pekes på problemstillinger relatert til bruk av storfe
som råvare i matproduksjon og gis en vurdering av risiko for sykdomsutbrudd hos mennesker ved konsum
av produkter fra storfe.
Mange av de omtalte mikroorganismene tilføres kjøttet under slakting, videreforedling og/eller lagring.
For å redusere forekomsten av zoonoser som smitter via kjøtt og kjøttprodukter, bør det gjennomføres
prosjekter og kampanjer som kan bidra til å redusere faren for kontaminering av kjøtt langs hele
produksjonskjeden helt frem til maten er spist.
De to viktigste zoonotiske agens som kan overføres fra storfe, er Salmonella og VTEC. Norge har hatt et
overvåkingsprogram for Salmonella bl a for storfe og storfekjøtt siden 1995. Det dokumenteres svært lav
forekomst i levende dyr og ingen funn på slakteskrotter. Flere kliniske utbrudd i 2006 og 2007 og
kunnskapen om at Salmonella i kjøtt har potensiale til å kunne forårsake omfattende sykdomsutbrudd hos
mennesker med store samfunnsmessige konsekvenser, understreker at det også i fremtiden må være
spesielt fokus på å forebygge spredning av Salmonella via storfekjøtt.
Overvåkningsprogrammer dokumenterer liten forekomst av VTEC hos norske storfe og storfekjøtt.
Sannsynligheten for at mennesker skal smittes med VTEC ved konsum av storfekjøtt vurderes som liten.
Men endringer i besetningsstruktur og driftsforhold kan føre til endringer av forekomst i storfepopulasjonen
og dermed større sannsynlighet for overføring av VTEC til mennesker. Dette er et relativt nyoppdaget
zoonotisk agens og det er behov for mer kunnskap om disse bakteriene, som kan få alvorlige
helsemessige konsekvenser for mange mennesker dersom de forårsaker sykdomsutbrudd.
Meticillinresistente Staphylococcus aureus er et økende problem for human helse i Europa. Nylig ble det
kjent at ett bestemt klon av MRSA og varianter av det er utbredt i svinebesetninger i Nederland og påvist i
Tyskland, Frankrike og Danmark. Ett tilfelle av MRSA er påvist hos hest her i landet. Det er liten sannsynlighet
for at norsk storfekjøtt inneholder MRSA.
Både Giardia og Cryptosporidium er utbredt i norske storfebesetninger. Internasjonale undersøkelser har
imidlertid ikke påvist parasittene i kjøtt. Konsum av Storfekjøtt representerer derfor liten sannsynlighet
for smitte med Giardia eller Cryptosporidium til mennesker.
Storfekjøtt representerer liten sannsynlighet for smitte med Campylobacter, Listeria og Yersinia til
mennesker. Undersøkelser viser at forekomsten av disse bakteriene på storfeslakt eller i produkter med
storfekjøtt er meget lav.
Storfe kvitter seg med en Toxoplasma gondii infeksjon etter 8 uker og representerer dermed ikke noe
reservoar for parasitten. Sannsynligheten for at kjøtt og kjøttprodukter fra storfe skal inneholde T. gondii
er neglisjerbar.
Zoonotiske agens hos storfe · Veterinærinstituttets rapportserie 13-2007 11