Kunnskapsstatus knyttet til mattrygghet og smittespredning

Toxoplasma
Agens som patogen i matvarer
Toxoplasma gondii er en obligat intracellulær, cystedannende protozo som kan infisere alle kjerneholdige
celler og etablere en kronisk infeksjon. Parasitten har katt som endevert, og svært mange dyrearter,
inkludert sau og menneske, som mellomverter. T. gondii finnes i tarmen hos endeverten og danner
oocyster som skilles ut med faeces. Fæcal-oral smitte av en mellomvert resulterer i dannelse av små
vevscyster, blant annet i muskulatur. Smitte fra mellomvert til mellomvert, ved inntak av vevscyster, er
også mulig.
Voksne, friske dyr viser neppe sjukdomstegn ved infeksjon med T. gondii. Infeksjon av et ikke-immunt,
drektig hunndyr er et unntak. Parasitten kan da invadere placenta og foster, noe som gir abort, dødfødsel
og ulike former for fosterskade. Sjukdommen manifesterer seg i humanpopulasjonen på liknende måte.
Sau er en egnet mellomvert for T. gondii, og huser vevscyster over lengre tid etter infeksjon. Vevscystene
i kjøtt drepes ved nedfrysing til -20 ºC i minst 2 dager, og ved oppvarming til 65 ºC (6). En vet lite om en
eventuell reduksjon av Toxoplasma i spekeprosesser, men spekekjøtt er vist som en mulig risikofaktor for
infeksjon hos mennesker (10, 16, 66, 116).
Aktuelle smittemåter fra råvare til menneske er
- Håndtering av rått kjøtt. Vevscystene kan smitte via hender eller kjøkkenredskaper, men også andre
matvarer som er tilberedt med samme redskap eller underlag som rått kjøtt, og som ikke skal
varmebehandles (for eksempel salatgrønnsaker)
- Inntak av dårlig varmebehandlet kjøtt.
Forekomst hos sau og geit i Norge
T. gondii er utbredt i Norge hos en lang rekke pattedyr, spesielt hos hovedverten katt og mellomverten
sau. Det er den viktigste årsak til reproduksjonstap hos sau i Norge, og forårsaker om lag 70 % av alle
aborter hos søye årlig. En regner med at ca. 50 % av norske sauebesetninger er infisert (77, 115). Skjerve
et al. (96) viste i 1993-94 at 16 % av 1940 undersøkte lam og 44 % av 194 undersøkte sauebesetninger var
serologisk positive. Det finnes ikke norske data på forekomst i geitekjøtt eller levende geiter. Statistikk
over diagnostiske undersøkelser fra 2006 fra Tyskland, Slovakia og Portugal rapporterer 10,4 % – 45,5 %
positive prøver (21). Det vites ikke om geit blir kronisk infisert, slik som sau, eller om parasitten
elimineres, slik som hos storfe.
Internasjonal kunnskap/erfaring
Toksoplasmose hos mennesker og dyr er kjent fra hele verden, og vies betydelig oppmerksomhet både som
sjukdomsproblem i sauebesetninger og som zoonose. En vaksine til sau er kommersielt tilgjengelig, og
brukes i New Zealand, Storbritannia og Irland.
Selv om sjukdommen er anerkjent som en viktig zoonose i Europa, har mange land mangelfull rapportering
og oversikt over humane kasus. EFSA, det europeiske mattilsynet, uttaler i sin siste årsrapport at det er
ønskelig med bedre data på dette området.
Spesielle risikoforhold
De infektive vevscystene er mikroskopiske og kan ikke påvises ved vanlig kjøttkontroll.
Dersom en kvinne smittes for første gang mens hun er gravid kan det føre til abort eller alvorlige
fosterskader. Gravide kvinner og deres fostre utgjør derfor en spesiell risikogruppe for infeksjon med
Toxoplasma.
Det må bemerkes at kjøtt ikke er eneste T. gondii-smittekilde for mennesker. En stor andel seropositive
blant vegetarianere vitner om dette (32). Jord og dårlig vaskede grønnsaker utgjør en betydelig risiko. I
tillegg tyder flere studier på at drikkevannsbårne oocyster kan ha betydning for smitte til mennesker. Det
er ikke kjent hvor stor del av smittepresset som utgjøres av sauekjøtt.
Zoonotiske agens hos sau og geit · Veterinærinstituttets rapportserie 13-2007 51