Kunnskapsstatus knyttet til mattrygghet og smittespredning

Forekomst av sykdom i befolkningen i Norge
Siden VTEC-infeksjon ble meldingspliktig til meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) i 1995, er
det blitt meldt 5-20 tilfeller i året i Norge, hvorav 2/3 er smittet i Norge (1). I 2006 ble det meldt hele 51
tilfeller, som følge av et større utbrudd (86, 75). I tiårsperioden 1997-2006 registrerte MSIS til sammen
164 tilfeller av EHEC-infeksjon, hvorav 20 utviklet HUS. Serovariant O157 utgjør noe over halvparten av
stammene. Siden mange tilfeller av akutte gastroenteritter ikke får en etiologisk diagnose, er det faktiske
antallet rammede personer atskillig høyere (44). Dette forholdet forsterkes ytterligere ved VTECinfeksjoner
fordi laboratoriene inntil nylig har benyttet metoder som favoriserer påvisning av sorbitolnegative
O157-stammer. Dessuten blir ikke prøver fra pasienter med akutt gastroenteritt undersøkt
rutinemessig for VTEC-infeksjon. Diagnostikken er blitt ytterligere vanskeliggjort ved oppdagelsen av
sorbitol-positive O157-stammer og gjennom et økende antall isolater av forskjellige serovarianter der stxgener
ikke lar seg påvise (44). Det er registrert fire utbrudd siden 1997 med henholdsvis 4, 4 og 17
pasienter (49, 74, 75).
Smittekilder og risikofaktorer for sykdom hos mennesker
Etterforskningen av utbrudd og fortløpende detaljkarakterisering av alle stammer fra mennesker (50, 54,
82) gir kunnskap om smittekilder og risikofaktorer for sykdom hos mennesker. Tre registrerte utbrudd har
vært forårsaket av henholdsvis ukjent kilde, salat og morrpølse (sauekjøtt). Det er av og til blitt funnet
stammer fra dyr eller mat med de samme egenskapene som hos pasientisolater. Enkelte stammer har hatt
samme DNA-profil som under utbruddet i 2006, og stammene har hatt et bredt spektrum av virulensgener,
selv om stx-genene ofte men ikke alltid tilsynelatende har manglet. Til tross for at slike bakterier også er
funnet sporadisk hos pasienter, har det ikke vært mulig å fastslå en smittesammenheng med sikkerhet.
Men flere av pasientene har bodd på gård med storfe eller sau.
Konklusjon
Det er for lite kunnskap om forekomsten av VTEC hos fjørfe i Norge til å trekke noen konklusjon om
norskprodusert fjørfekjøtt kan inneholde VTEC.
VTEC-infeksjonr er en alvorlig utfordring pga de alvorlige komplikasjonene. Sykdommen er
underdiagnostisert hos mennesker. Det har vært et utbrudd med norskprodusert kjøttprodukt, morrpølse
(sauekjøtt), som smittekilde. Det er ikke utført analytisk-epidemiologiske undersøkelser for å identifisere
risikofaktorer.
Kunnskapsmangler
• Forekomst av VTEC hos norsk fjørfe og i fjørfekjøtt konsumert i Norge er ukjent.
• Kunnskap om risikofaktorer i befolkningen og deres innbyrdes betydning.
• Effektive, DNA-baserte typemetoder til overvåking, utbruddsoppklaring og
molekylærepidemiologiske undersøkelser.
• Patogeniteten til isolater fra matkjeden.
− Kunnskaper om virulensegenskapene til E. coli isolert fra dyr, mat og mennesker, inkludert
betydningen av overføring, tap og inaktivering av virulensgener.
− Sammenliknende kunnskaper om isolater fra mennesker og fra matkjeden.
• Bedre kunnskaper om den reelle forekomsten og sykdomsbyrden av EHEC-infeksjoner i befolkningen,
særlig med tanke på EHEC-assosisert HUS og sykdom forårsaket av non-O157.
108 Zoonotiske agens hos fjørfe · Veterinærinstituttets rapportserie 13-2007