Kunnskapsstatus knyttet til mattrygghet og smittespredning

skyldtes utbruddet S. Dublin, som også var årsak til et stort utbrudd i Trøndelag i 1970 – 1976. Med unntak
av en positiv lymfeknuteprøve i OK-programmet i 1995 har det fra 1976 til 2007 har det ikke vært påvist
S. Dublin hos norske storfe. Det femte utbruddet var forårsaket av multiresistent S. Typhimurium DT104.
Denne varianten ble også påvist ved salmonelloseutbrudd i to storfebesetninger i 2001 (136).
Internasjonal kunnskap/erfaring
De skandinaviske land har et stort fokus på Salmonella i husdyrproduksjonen, inkludert dokumentasjon av
forekomst i storfepopulasjon. Mens Sverige og Finland har en salmonellaprevalens tilsvarende Norges (20),
har Danmark et stort salmonellaproblem i sine storfebesetninger. S. Dublin er den hyppigst forekommende
typen, og man regner med at ca 20 % av melkekubesetningene og 27 % av kjøttfebesetningne har S. Dublin
(21). Prøver fra kjøtt viser imidlertid at 0,3 % - 0,5 % av dansk storfekjøtt inneholder Salmonella (89).
S. Dublin er spesielt tilpasset storfe og gir ofte alvorligere symptomer og persisterer lenger i storfe enn
andre serovarianter (84). S. Dublin kan forårsake alvorlige infeksjoner hos mennesker. I Danmark har
antall mennesker som blir syke av S. Dublin falt fra 44 i 2002 til 27 i 2004 (89). Man regner med at rundt ¼
av personene som blir syke av S. Dublin, dør.
I Tyskland er 15 % av alle storfebesetninger og 4 % av individene infisert med Salmonella. Tilsvarende tall
for Nederland er 5,5 % på individnivå (21). En undersøkelse i Frankrike i 2002 påviste Salmonella i 8 % av
besetningene. I 2 % av de salmonellainfiserte besetningene var bakteriene multiresistente (69). Undersøkelser
blant melkekubesetninger i USA angir en besetningsprevalens for Salmonella på 27 % og en
indvidprevalens 17 % (51, 139).
Internasjonalt er det, i tillegg til persistent infiserte dyr, infisert vann og fôr som er det viktigste
smittereservoaret for salmonellainfeksjoner hos storfe.
Forekomst av sykdom i befolkningen i Norge
Siden århundreskiftet er det årlig blitt meldt mellom 1500 og 2000 tilfeller av salmonellose til
Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS); i 2006 1813 tilfeller (39 per 100 000 innbyggere) (101).
Siden mange tilfeller av akutte gastroenteritter ikke får en etiologisk diagnose, er det faktiske antallet
rammede personer atskillig høyere (64). Om lag 80-90 % av pasientene har ervervet sykdommen i utlandet
slik at det endemiske nivå i Norge er svært lavt sammenlignet med de fleste andre europeiske land (65).
Det isoleres hvert år 70-90 ulike serovarianter av Salmonella fra norske pasienter; de to vanligste er
S. Enteritidis (50-60 %) og S. Typhimurium (10-20 %). Førstnevnte er nesten alltid ervervet i andre land der
bakterien er blitt vanlig i egg- og fjørfeprodukter. S. Typhimurium er den eneste serovarianten som har et
innenlands reservoar av betydning, nemlig villfugl og piggsvin (34, 57, 60, 105, 106). De aller fleste
sykdomstilfellene av salmonellose er sporadiske, men i perioden 2005-2007 ble det registrert 24 utbrudd
av salmonellose, hvorav fire skyldtes smitte i utlandet (105).
Smittekilder og risikofaktorer for sykdom hos mennesker
Etterforskningen av utbrudd, kasus-kontrollundersøkelser i befolkningen og fortløpende sammenlikning av
alle salmonellastammer fra mennesker, dyr, mat, fôr og miljø (39, 76, 77, 122) gir kunnskap om
smittekilder og risikofaktorer for sykdom hos mennesker. En rekke matvarer, som oftest importerte, har
forårsaket utbrudd av salmonellose; norske storfeprodukter har ikke hatt betydning. Salmonella, oftest
S. Typhimurium, påvises en gang i blant fra norske husdyr og kjøttvarer, men dette fører sjelden til
sykdomstilfeller hos mennesker som med sikkerhet kan knyttes til slike funn, med unntak av enkelte
tilfeller blant personer som har hatt kontakt med dyrene. Halvparten av tilfellene av S. Typhimuriuminfeksjon
skyldes innenlands smitte fra reservoaret i piggsvin og villfugl (34, 57, 59). En kasus-kontrollundersøkelse
fra 1993-94 viste at konsum av fjørfeprodukter kjøpt under handleturer i Danmark eller
Sverige var forbundet med økt risiko for salmonellose (57). Det kunne ikke påvises noen risiko knyttet til
norskprodusert storfekjøtt.
14 Zoonotiske agens hos storfe · Veterinærinstituttets rapportserie 13-2007