Kunnskapsstatus knyttet til mattrygghet og smittespredning

Campylobacter
Agens som patogen i matvarer
Infeksjon med Campylobacter spp. er den vanligste årsaken til mage-tarminfeksjoner hos mennekser både
i EU og i Norge (21, 41, 71). Det er særlig såkalte termofile Campylobacter spp., i første rekke C. jejuni
og i noe mindre grad C. coli, som forårsaker sykdom (campylobakteriose) hos mennesker.
Termofile Campylobacter spp. er vidt utbredt i naturen. Det viktigste reservoaret er tarmtraktus hos ville
og domestiserte fugler og pattedyr, og disse er ofte friske smittebærere. Bakteriene skilles ut med
avføring og det kan oppstå kontaminering av slakteskrotter, kjøttvarer, upasteuriserte melk og
melkeprodukter, grønsaker og vann. Campylobacter spp. oppformeres ikke i matvarer og tåler dårlig
frysing/tining og tørking. Det betyr for eksempel at det er lite Campylobacter som gjenfinnes etter at
slakteskrotter av storfe/gris har hengt på kjøl eller frys (2). Det skal imidlertid få bakterier til for at
sykdom utvikles (lav infektiv dose).
De fleste sporadiske tilfeller av campylobacteriose skyldes kontakt med levende fjørfe, konsum av
fjørfekjøtt, ubehandlet drikkevann og kontakt med andre dyr. Større utbrudd har vært forårsaket av
upasteurisert melk og forurenset drikkevann (21). I Norge er fjørfekjøtt, grillmat, mangelfullt
varmebehandlet svinekjøtt, ubehandlet drikkevann og kontakt med dyr identifisert som risikofaktorer
(54).
Forekomst hos storfe i Norge
I en undersøkelse av tarminnhold fra storfe på Sør-Vestlandet ble C. jejuni, C. coli og andre termofile
Campylobacter spp påvist i henholdsvis 26 %, 3 % og 2 % av prøvene (47). Forekomsten var høyest i prøver
fra kalver. Det ble påvist stor grad av genetisk likehet mellom C. jejuni isolert fra storfe og isolater fra
mennesker i samme geografiske område. Isolatene av C. jejuni fra samme besetning viste liten genetisk
variasjon over tid.
En annen undersøkelse fra 2003 i sju storfebesetninger i Norge viste at forkomsten av C. jejuni hos kalver
(0-6 mndr.) var 68 % og signifikant høyere enn for ungdyr og voksne (126). Prevalensen hos kalv i den
enkelte besetning varierte fra 10 % til 90 %.
Undersøkelsen indikerer at norske storfe kan være et viktig reservoar for C. jejuni, og at det foregår
intern smittespredning som kan holde smitten ved like over land tid.
Internasjonal kunnskap/erfaring
Det er lite dokumentasjon vedrørende forekomst av Campylobacter spp. i ferskt storfekjøtt i EU, og de få
undersøkelsene som er gjennomført, indikerer meget lav forekomst på slakteskrotter og ennå lavere
forekomst i lagrede og bearbeidete produkter (21).
Termofile Campylobacter spp. påvises svært hyppig i avføring fra friske storfe, og det er C. jejuni som
dominerer (82, 96, 102). En omfattende belgisk undersøkelse over forekomsten av termofile
Campylobacter spp. i ulike stadier av slakteprosessen og ulike produkter fra fjørfe, svin og storfe
konkluderte med at storfekjøtt og produkter med storfekjøtt sjelden er forurenset med Campylobacter
(27).
Forekomst av sykdom i befolkningen i Norge
Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) registrerer årlig 2500-3000 tilfeller av
campylobacteriose; i 2006 2593 tilfeller (55 per 100 000 innbyggere) (37). Siden mange tilfeller av akutte
gastroenteritter ikke får en etiologisk diagnose, er det faktiske antallet rammede personer atskillig høyere
(64). Om lag 50-60 % av de norske pasientene er smittet i utlandet (63). Antallet tilfeller av både
innenlands- og utenlandssmitte har økt betydelig i Norge og flere andre land siden tidlig på 1990-tallet;
årsaken er ukjent. C. jejuni er ansvarlig for ca. 90 % av tilfellene, mens bare ca. 10 % skyldes C. coli. De
aller fleste sykdomstilfellene av campylobacteriose er sporadiske, men i perioden 2005-2007 ble det
registrert 12 utbrudd av campylobacteriose, alle med smitte i Norge (87).
16 Zoonotiske agens hos storfe · Veterinærinstituttets rapportserie 13-2007