Kunnskapsstatus knyttet til mattrygghet og smittespredning

More documents

Recommendations

Info

Smittekilder og risikofaktorer for sykdom hos mennesker En kasus-kontrollundersøkelse blant gravide i Norge i 1992-1994 viste at spising av rå eller ufullstendig varmebehandlete kjøttdeig- eller farseprodukter, sauekjøtt og svinekjøtt var viktige risikofaktorer for serokonversjon og kunne forklare 69 % av tilfellene (36). Det ble ikke funnet noen sammenheng med storfekjøtt. Konklusjon Det er for lite kunnskap om forekomsten av Toxoplasma hos fjørfe i Norge til å trekke noen konklusjon om fjørfe som råvare i matvareproduksjon kan inneholde Toxoplasma. Konsum av fjørfekjøtt er ikke funnet å være en risikofaktor for å bli smittet med Toxoplasma gondii i svangerskapet. Kunnskapsmangler • Forekomst av Toxoplasma i norskproduserte fjørfekjøttprodukter. • Effekt på Toxoplasma-prevalens i norskprodusert fjørfekjøtt av at fjørfeet har økt smittemessig kontakt med viltlevende fauna, for eksempel via tilgang til utearealer. • Oppdaterte kunnskaper om risikofaktorer for smitte og deres relative betydning. 112 Zoonotiske agens hos fjørfe · Veterinærinstituttets rapportserie 13-2007
Clostridium perfringens Agens som patogen i matvarer Clostridium perfringens type A matforgiftning oppstår som følge av et enterotoksin produsert av bakterien. Det er vanligvis stammer med et kromosomalt entertoksin-gen som gir matbåren sjukdom (21). Slike stammer utgjør færre enn 5 % av alle Clostridium perfringens-isolater. Matforgiftning oppstår når maten inneholder høye antall vegetative organismer som sporulerer i tarmen. Toksinet er varmelabilt, men det antas også at inntak av en ufullstendig varmebehandlet matvare der sporulering og toksinfrisetting har skjedd før konsum kan gi matforgiftning (39). Clostridium perfringens type A matforgiftning er en av de aller vanligste matbårne sjukdommene i Norge (6). Tilstanden er høyst sannsynlig sterkt underrapportert, fordi den ikke er meldepliktig og ofte har et relativt kortvarig forløp. På tross av dette er den en av de tre til fire hyppigst rapporterte matbårne sjukdommene i vestlige land (6, 81, 88). Totalkostnaden for samfunnet av Clostridium perfringens type A matforgiftning har vært beregnet til samme størrelsesorden som for Campylobacter- og S. aureus-assosiert matbåren sjukdom (83). Flere faktorer bidrar til den relativt høye forekomsten i matvarer: Bakterien forekommer i mange ulike miljøer, den danner sporer som overlever under ugunstige forhold for mikroben, og bakterien kan formere seg raskt i et relativt bredt temperaturspektrum (5). Forekomst hos fjørfe i Norge Clostridium perfringens er en tarmbakterie med svært høy forekomst hos fjørfe. Bakterietallet ved slakting kan ha økt etter at bruken av fôrantibiotika ble avslutta i 1995. Forekomsten av stammer med enterotoksin-gen er ikke undersøkt. Internasjonal kunnskap/erfaring Epidemiologiske undersøkelser tyder på at kjøtt, fjørfe og sjømat er de vanligste smittekildene ved utbrudd av Clostridium perfringens type A matforgiftning (88). Forekomsten i fjørfekjøtt av enterotoksinproduserende stammer med kromosomalt enterotoksin-gen er ikke godt kartlagt. En amerikansk undersøkelse viste at vel 4 % av prøvene av kalkunkjøtt og i underkant av 1 % av prøvene fra slaktekylling var kontaminert med slike stammer (88). Samme undersøkelse viste også at følsom metodikk er avgjørende for å oppdage slike stammer i matvarer, da antall enterotoksinpositive bakterier ofte er lavt, og disse stammene overses lett på grunn av høyere tall av andre C. perfringens-stammer. Spesielle risikoforhold Fjørfe blir slaktet på en måte som innebærer stor risiko for kontaminering av slakteskrott og produkt med tarmbakterier. Konklusjon Det er for lite kunnskap om forekomsten hos fjørfe av enterotoksinproduserende Clostridium perfringensvarianter til å trekke noen konklusjon om norskprodusert fjørfekjøtt kan inneholde sykdomsfremkallende Clostridium perfringens. Det er trolig middels til stor sannsynlighet for at norskproduserte fjørfekjøttprodukter inneholder Clostridium perfringens. Denne vurdering er begrunnet i den høye forekomsten av Clostridium perfringens i tarmen hos fjørfe. Kunnskapsmangler • Forekomsten av humanpatogene stammer i norsk fjørfe og fjørfekjøtt er ukjent. • Forekomsten av humanpatogene stammer i fjørfekjøttprodukter er også svært mangelfullt kartlagt internasjonalt. Zoonotiske agens hos fjørfe · Veterinærinstituttets rapportserie 13-2007 113
Page 1 and 2:
National Veterinary Institute`s Rep
Page 3:
Veterinærinstituttets rapportserie
Page 7:
Generell introduksjon Slakting kan
Page 10 and 11:
Innhold Innhold ...................
Page 12 and 13:
Tabell 1. Oversikt over utvalgte ag
Page 14 and 15:
skyldtes utbruddet S. Dublin, som o
Page 16 and 17:
Campylobacter Agens som patogen i m
Page 18 and 19:
Listeria Agens som patogen i matvar
Page 20 and 21:
Verotoksinproduserende E. coli (VTE
Page 22 and 23:
VTEC-infeksjoner er en alvorlig utf
Page 24 and 25:
Konklusjon Det er liten til neglisj
Page 26 and 27:
Konklusjon Det er neglisjerbar sann
Page 28 and 29:
etydelig (100) ettersom undersøkel
Page 30 and 31:
MRSA er lite utbredt i Norge (18, 3
Page 32 and 33:
21. European Food Safety Authority
Page 34 and 35:
59. Kapperud G, Lassen J, Stenwig H
Page 36 and 37:
96. Nielsen EM. Occurrence and stra
Page 38 and 39:
136. Waage S. Salmonella Typhimuriu
Page 40 and 41:
Innhold Innhold ...................
Page 42 and 43:
De vurderte agens Salmonella Agens
Page 44 and 45:
Campylobacter Agens som patogen i m
Page 46 and 47:
Verotoksinproduserende E. coli (VTE
Page 48 and 49:
Kunnskapsmangler • Forekomst av h
Page 50 and 51:
Kunnskapsmangler • Prevalens av Y
Page 52 and 53:
Forekomst av sykdom i befolkningen
Page 54 and 55:
Konklusjon Det er stor sannsynlighe
Page 56 and 57:
Giardia duodenalis omfatter minst
Page 58 and 59:
Referanser 1. Aloisio F, Filippini
Page 60 and 61:
42. Jenum PA. Diagnosis and epidemi
Page 62 and 63: 77. Nordmark M. Kasting hjå sau -
Page 65 and 66: Delrapport III · 13/2007 Kunnskaps
Page 67 and 68: Sammendrag og konklusjoner Rapporte
Page 69 and 70: Innledning Et stort antall agens, b
Page 71 and 72: akterien er blitt vanlig i egg- og
Page 73 and 74: Forekomst av sykdom i befolkningen
Page 75 and 76: Norge (157). 2007 blir et rekordår
Page 81 and 82: Konklusjon Det er mangelfull kunnsk
Page 83 and 84: Smittekilder og risikofaktorer for
Page 85 and 86: Giardia og Cryptosporidium Agens so
Page 87 and 88: Meticillinresistente Staphylococcus
Page 89 and 90: Hepatitis E - virus Hepatitis E vir
Page 91 and 92: 21. Deurenberg RH, Vink C, Kalenic
Page 93 and 94: 61. Juhasz-Kaszanyitzky E, Janosi S
Page 95 and 96: 99. Meldal H, Nygård K, Heier B, H
Page 97 and 98: 137. Rørvik LM, Yndestad M. Lister
Page 99 and 100: Delrapport IV · 13/2007 Kunnskapss
Page 101 and 102: Sammendrag og konklusjoner Epidemio
Page 103 and 104: De vurderte agens Salmonella Agens
Page 105 and 106: Campylobacter Agens som patogen i m
Page 107 and 108: Verotoksinproduserende E. coli (VTE
Page 109 and 110: Yersinia Agens som patogen i matvar
Page 111: Toxoplasma Agens som patogen i matv
Page 115 and 116: Kunnskapsmangler • Den relative b
Page 117 and 118: 33. Jordan FTW. Some other bacteria
Page 119 and 120: 71. Rosef O, Kapperud G, Lauwers S,
Page 122: Veterinærinstituttet er et nasjona
show all

Kunnskapsstatus knyttet til mattrygghet og smittespredning

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?