Kunnskapsstatus knyttet til mattrygghet og smittespredning

Campylobacter
Agens som patogen i matvarer
Campylobacter spp. er en gruppe bakterier hvorav noen, spesielt de termofile, kan gi opphav til diaré hos
menneske, av og til med alvorlig ettersykdom (for eksempel Guillain-Barrés syndrom). Det er i første
rekke C. jejuni og C. coli som forårsaker sykdom hos mennesker. Husdyr og ville dyr kan være friske
smittebærere. Bakteriene skilles ut med avføring, og vanlige smitteveier er inntak av forurenset mat og
vann eller ved direkte kontakt med dyr.
Termofile Campylobacter oppformeres ikke i matvarer og tåler dårlig frysing/tining og tørking. Dette
betyr at det for eksempel er lite Campylobacter som gjenfinnes etter at slakteskrotter av storfe/gris har
hengt på kjøl (1). C. jejuni er vanligste Campylobacter-art i kontaminert fjørfekjøtt. Fjørfe kan være
smittebærere uten å vise påfallende tegn til sjukdom. Bakteriene koloniserer tarmen, og slakteskrott og
produkt kontamineres lett under slakteprosessen.
Det skal få bakterier til for at sykdom utvikles (lav infektiv dose).
Forekomst hos fjørfe i Norge
Handlingsplanen mot Campylobacter har gitt gode data for flokkprevalensen og forekomsten i produkter
fra og med 2001. Alle slaktekyllingflokker undersøkes før og under slakting. Prevalensen av positive
flokker viser en klar sesongvariasjon, med lav forekomst på etterjulsvinteren og en topp i juli-august.
Flokkprevalensen på årsbasis for perioden 2002 til 2006 har variert mellom 3,3 % og 6,3 %. Prevalensen i
ferske fjørfeprodukter har i samme periode variert mellom var 5,0 % og 8,5 % (29).
Internasjonal kunnskap/erfaring
Det er få andre land som har data som er sammenlignbare med de norske data. Sverige, Danmark og
Finland har alle god oversikt over situasjonen, og årlig prevalens i slaktekyllingflokker er de seneste år ca.
20 – 30 % i Danmark, 10 – 15 % i Sverige og 5 – 10 % i Finland. For andre land er data mer usikre, men det
er rapporter fra 2005 med over 85 % flokkprevalens og over 60 % prevalens i fjørfekjøtt (15). I 2008 vil det
gjennomføres en ”baselinestudie” angående Campylobacter hos slaktekyllingflokker og dette vil gi data
fra alle EU-land og Norge som vil være direkte sammenlignbare.
Spesielle risikoforhold
Fjørfe blir slaktet på en måte som innebærer stor risiko for kontaminering av slakteskrott og produkt med
tarmbakterier. Sannsynligheten for kontaminert produkt er størst i juli-august. Tidsmessig faller dette
sammen med grillsesongen, som kan innebære redusert kjøkkenhygiene hos den enkelte konsument. Det
er få bakterier som skal til for at sjukdom utvikles (lav infektiv dose).
En driftsform der fjørfe har tilgang til utearealer gir økt sannsynlighet for at dyra smittes med
Campylobacter, da bakterien er naturlig forekommende i jord, vann, vill og tam fauna, samt i insekter.
Mens prevalensen hos konvensjonelt oppdretta slaktekylling i Sverige har ligget mellom 10 og 20 %, anslås
flokkprevalensen hos utegående slaktekylling i Sverige til 70-100 % (12).
Forekomst av sykdom i befolkningen i Norge
Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) registrerer årlig 2500-3000 tilfeller av
campylobacteriose; i 2006 2593 tilfeller (55 per 100 000 innbyggere) (24). Siden mange tilfeller av akutte
gastroenteritter ikke får en etiologisk diagnose, er det faktiske antallet rammede personer atskillig høyere
(44). Om lag 50-60 % av de norske pasientene er smittet i utlandet (43). Antallet tilfeller av både
innenlands- og utenlandssmitte har økt betydelig i Norge og flere andre land siden tidlig på 1990-tallet;
årsaken er ukjent. C. jejuni er ansvarlig for ca. 90 % av tilfellene, mens bare ca. 10 % skyldes C. coli. De
aller fleste sykdomstilfellene av campylobacteriose er sporadiske, men i perioden 2005-2007 ble det
registrert 12 utbrudd av campylobacteriose, alle med smitte i Norge (58).
Zoonotiske agens hos fjørfe · Veterinærinstituttets rapportserie 13-2007 105