Kunnskapsstatus knyttet til mattrygghet og smittespredning

Forekomst av sykdom i befolkningen i Norge
Siden århundreskiftet er det årlig blitt meldt mellom 1500 og 2000 tilfeller av salmonellose til
Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS); i 2006 1813 tilfeller (39 per 100 000 innbyggere) (81).
Siden mange tilfeller av akutte gastroenteritter ikke får en etiologisk diagnose, er det faktiske antallet
rammede personer atskillig høyere (55). Om lag 80-90 % av pasientene har ervervet sykdommen i utlandet
slik at det endemiske nivå i Norge er svært lavt sammenlignet med de fleste andre europeiske land (56).
Det isoleres hvert år 70-90 ulike serovarianter av Salmonella fra norske pasienter; de to vanligste er
S. Enteritidis (50-60 %) og S. Typhimurium (10-20 %). Førstnevnte er nesten alltid evervet i andre land der
bakterien er blitt vanlig i egg- og fjørfeprodukter. S. Typhimurium er den eneste serovarianten som har et
innenlands reservoar av betydning, nemlig villfugl og piggsvin (51, 50, 33, 85, 86). De aller fleste
sykdomstilfellene av salmonellose er sporadiske, men i perioden 2005-2007 ble det registrert 24 utbrudd
av salmonellose, hvorav fire skyldtes smitte i utlandet (71).
Smittekilder og risikofaktorer for sykdom hos mennesker
Etterforskningen av utbrudd, kasus-kontrollundersøkelser i befolkningen og fortløpende sammenlikning av
alle salmonellastammer fra mennesker, dyr, mat, fôr og miljø (65, 63, 105, 37) gir kunnskap om
smittekilder og risikofaktorer for sykdom hos mennesker. En rekke matvarer, som oftest importerte, har
forårsaket utbrudd av salmonellose; norske saue- og geitprodukter har ikke hatt betydning. Salmonella,
oftest S. Typhimurium, påvises en gang i blant fra norske husdyr og kjøttvarer, men dette fører sjelden til
sykdomstilfeller hos mennesker som med sikkerhet kan knyttes til slike funn, med unntak av enkelte
tilfeller blant personer som har hatt kontakt med dyrene. Halvparten av tilfellene av S. Typhimuriuminfeksjon
skyldes innenlands smitte fra reservoaret i piggsvin og villfugl (50, 33). En kasus-kontrollundersøkelse
fra 1993-94 viste at konsum av fjørfeprodukter kjøpt under handleturer i Danmark eller
Sverige var forbundet med økt risiko for salmonellose (48). Det kunne ikke påvises noen risiko knyttet til
saue- eller geiteprodukter. Salmonella enterica subspecies IIIb diarizonae påvises svært sjelden som årsak
til sykdom hos mennesker, og da hovedsakelig hos personer med nedsatt immunforsvar. Bakterien er en
opportunist som ikke tillegges noen vesentlig humanmedisinsk betydning.
Konklusjon
Sannsynligheten for at humanpatogene Salmonella skal forekomme i kjøtt fra sau og geit er liten.
Vurderingen bygger på dokumentert svært lav forekomst i norsk sau og geit.
Salmonellose hos mennesker er i hovedsak enten importert (reise eller importvarer) eller forårsaket av
endemiske varianter av S. Typhimurium, som smitter via ville småfugl, piggsvin eller drikkevann.
Norskproduserte kjøttvarer har sjelden vært identifisert som smittekilde for utbrudd eller sporadiske
tilfeller av salmonellose.
Forekomsten av S. diarizonae hos sau i enkelte regioner har ingen vesentlig humanmedisinsk betydning.
Kunnskapsmangler
• Prevalens av Salmonella spp. i geitepopulasjonen.
• Betydningen av S. diarizonae som patogen for sau og andre dyrearter.
• Kunnskap om reell sykdomsforekomst i befolkingen, inkludert om legers prøvetakingspraksis.
• Oppdaterte kunnskaper om risikofaktorer for sykdom hos mennesker.
• Bedre DNA-baserte metoder til å avdekke smittekilder, i og utenfor utbrudd.
Zoonotiske agens hos sau og geit · Veterinærinstituttets rapportserie 13-2007 43