Kunnskapsstatus knyttet til mattrygghet og smittespredning

Toxoplasma
Agens som patogen i matvarer
Toxoplasma gondii er en encellet parasitt som har sitt voksne stadium i kattedyr. Parasittene danner
oocyster (mikroskopiske ”egg”) som kommer ut med avføring fra kattene (endevert), og som kan spises av
andre dyr (mellomvert). I mellomverten utvikles små vevscyster, og når mellomverten spises av en
endevert, utvikles disse til voksne parasitter igjen. Mellomverter for T. gondii er mange ulike varmblodige
dyr, bl.a. smågnagere, sau, svin og mennesker. Smitte kan også overføres direkte fra mellomvert til
mellomvert via vevscyster. Smitte fra dyr til mennesker skjer via vevscyster i dyrenes muskulatur. Hos
mellomverten kan parasitten gi opphav til sykdom (toksoplasmose). Vevscystene i kjøtt drepes ved
nedfrysing til -20 ˚C i minst 2 dager, og ved oppvarming til 65 ˚C (4). En vet lite om en eventuell
reduksjon av Toxoplasma i spekeprosesser, men spekekjøtt er vist som en mulig risikofaktor for infeksjon
hos mennesker(18, 95, 162).
Forekomst hos svin i Norge
Toxoplasma er utbredt hos en lang rekke pattedyr her i landet, spesielt hos hovedverten katt og
mellomverten sau. Svin kan infiseres med Toxoplasma ved at de spiser infiserte gnagere (rotter og mus)
eller avføring fra katter. Toxoplasma påvises sjelden, og har liten betydning som sjukdomsårsak i
moderne, intensivt svinehold. Ved serologisk screening av 321 svinebesetninger testet 2,6 % av de
undersøkte grisene, fordelt på 5,3 % av besetningene, serologisk positivt for antistoffer mot T. gondii
(144). I en lignende undersøkelse i 66 formeringsbesetninger testet 1,1 % av dyrene, fordelt på 10,6 % av
besetningene, positivt (92). Det finnes ingen data vedrørende forekomst av vevscyster av Toxoplasma
gondii i norsk svinekjøtt.
Internasjonal kunnskap/erfaring
Det er lite dokumentasjon på forekomsten av Toxoplasma hos matproduserende dyr og i produkter av
disse. Ingen EU-land rapporterte om positive funn hos svin i 2005 (26). I en europeisk multisenter-studie
kom ikke svin ut som risikofaktor (18). En amerikansk undersøkelse over prevalence av T. gondii i
produkter fra storfe, kylling og svin konkluderte imidlertid med at det er spesielt stor risiko for smitte ved
inntak av dårlig varmebehandlet kjøtt fra svin (22).
Fra Nederland er det dokumentasjon på at det er markert høyere risiko for Toxoplasma-infeksjon hos svin
som går ute (5,6 %) sammenlignet med svin som holdes i moderne, innedørs oppdrett (0,4 %). Av de
intensivt drevne besetningene hadde 4 % infiserte dyr. Til sammenligning hadde 33 % av besetningene med
utedrift sero positive dyr (35). I en serbisk undersøkelse hadde 28,9 % av slaktegrisene antistofer mot
T. gondii. Blant de seropositive var det 4 % som hadde høye titere som indikasjon på akutt infeksjon (78).
Spesielle risikoforhold
De infektive vevscystene er mikroskopiske og påvises ikke ved vanlig kjøttkontroll.
Hvis antall besetninger med utegående slaktegriser øker, er det grunn til å følge opp forekomsten av
Toxoplasma-infeksjon i disse besetningene.
Forekomst av sykdom i befolkningen i Norge
Toksoplasmose forløper som regel uten symptomer eller med milde og generelle symptomer. Et
overvåkingssystem basert på innmelding av tilfeller vil derfor ikke fungere. Sykdommens relevans for
folkehelsa er at smitte i svangerskapet kan forårsake alvorlige skader på fosteret eller abort; risikoen er
høyest når smitten skjer sent i svangerskapet. Om lag 10-20 % av gravide i Norge har vært smittet før
svangerskapet og er dermed beskyttet (54, 55). Om lag 1 av 500 kvinner smittes i svangerskapet. Man
regner med at det årlig fødes inntil 50 barn med medfødt toksoplasmose. Det er ingen registrerte utbrudd
av toksoplasmose i Norge.
82 Zoonotiske agens hos svin · Veterinærinstituttets rapportserie 13-2007