Kunnskapsstatus knyttet til mattrygghet og smittespredning

Giardia og Cryptosporidium
Agens som patogen i matvarer
Giardia duodenalis (syn. Giardia lamblia, G. intestinalis) og Cryptosporidium arter er encellede parasitter
som kan forårsake magetarm-sykdom hos mennesker og også hos dyr (spesielt unge domestiserte dyr).
Husdyr kan også være bærere av disse parasittene og slik være en potensiell kilde for smitte til
menneske. Smitte til menneske kan skje ved direkte kontakt med feces, eller via kontaminert drikkevann
eller matvarer (grønnsaker, frukt og bær). Ved slakting kan smitteførende avføring kontaminere slaktet og
smitte kan dermed skje dersom kjøttvaren ikke har gjennomgått frysing eller tilstrekkelig
varmebehandling.
Giardia duodenalis er delt in i ulike assemblages (genotyper) og videre i undergrupper av disse igjen på
basis av molekylære undersøkelser. Noen av disse genotypene (Assemblage A og B) er funnet hos både dyr
og mennesker, mens andre (Assemblage C-G) bare er påvist hos dyr. Forskjellige genotyper av Giardia og
Cryptosporidium har forskjellig potensial til å gi sykdom hos mennesker.
Cryptosporidium parvum (bovin genotype) er den klart viktigste zoonotiske Cryptosporidium arten.
Cryptosporidium meleagridis (fjærfe) og Cryptosporidium felis (katt) rangerer som nr 2 og 3, men også
andre Cryptosporidium arter er påvist hos mennesker, da hovedsakelig fra pasienter med nedsatt
immunforsvar.
Giardia og Cryptosporidium oppformeres ikke i kjøtt/kjøttprodukter og inaktiveres ved koking og steking
(1, 25, 35). Faktorer som vil påvirke overlevelsen til parasittene i/på produkter som ikke varmebehandles,
er tørking, salting, lav og høy pH. Ved frysing vil overlevelsen gå ned over tid (85). Generelt overlever
parasittene lenger ved kjøletemperatur enn ved frysetemperatur (24, 25). Cryptosporidium oocyster er
svært hardføre og kan overleve i miljøet i flere måneder (23), men parasittene tåler ikke uttørking (110).
Giardia regnes generelt som mindre hardføre enn Cryptosporidium.
Forekomst hos storfe i Norge
To studier har vært gjort i Norge når det gjelder forekomsten av Cryptosporidium og Giardia hos storfe
(dyr ≤1 år gamle).
Hamnes et al. (33) fant at 12 % av undersøkte kalver og 53 % av undersøkte besetninger hadde
Cryptosporidium, mens 49 % av de undersøkte kalvene og 93 % av de undersøkte besetningene hadde
Giardia. I denne undersøkelsen ble det undersøkt 1386 kalver fra 136 ulike besetninger. Jor et al. (49)
rapporterte at 28 % av 1788 kalver uten diaré var Cryptosporidium positive og at 31 % av 178 kalver med
diaré var Cryptosporidium positive. Giardia ble påvist i 98 % og Cryptosporidium ble funnet i 88 % av de
264 undersøkte besetningene.
Internasjonal kunnskap/erfaring
Både Giardia duodenalis og Cryptosporidium arter (C. bovis, C. parvum, C. andersoni, C. deer-like mfl.)
er svært vanlige hos storfe verden over. Prevalensen er rapportert å være mellom 0 og 100 % (22, 33, 116,
124, 131).
Moriarty et al. (91) undersøkte parprøver (avføring og kjøttprøver)) fra 288 storfeslakt. Tjueen av avføringsprøvene
var Cryptosporidium positive, det ble ikke funnet Cryptosporidium i noen av kjøttprøvene.
Forekomst av sykdom i befolkningen i Norge
Giardia duodenalis omfatter minst åtte genotyper (A-G) som hver deles inn i undertyper (29). Bare noen
undertyper er påvist hos både dyr og mennesker. Det meldes årlig 300-400 tilfeller av giardiasis til
Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS); minst 80 % av pasientene er smittet utenlands,
hovedsakelig i Asia. Cryptosporidiose forårsakes særlig av C. hominis og C. parvum (bovin genotype).
Sykdommen er ikke meldingspliktig så forekomsten er ukjent. Begge sykdommene underdiagnostiseres
Zoonotiske agens hos storfe · Veterinærinstituttets rapportserie 13-2007 27