Kunnskapsstatus knyttet til mattrygghet og smittespredning

More documents

Recommendations

Info

Konklusjon Det er liten til neglisjerbar sannsynlighet for at norskprodusert storfekjøtt skal inneholde humanpatogene Yersinia spp. og derved kunne føre til yersiniose hos mennesker. Denne vurderingen er begrunnet hovedsakelig i utenlandske undersøkelser som indikerer lav forekomsten av humanpatogene Yersinia hos storfe og i kjøttprodukter fra storfe. Det har ikke vært utbrudd av yersiniose forårsaket av storfekjøtt i Norge, og det er ukjent om storfekjøtt har ført til sporadiske tilfeller hos mennesker. Kunnskapsmangler • Kunnskap om den relative betydningen av konsum av storfekjøtt sett i forhold til andre risikofaktorer som for eksempel svinekjøtt og drikkevann. • Kunnskap om forekomst av ulike serotyper av Y enterocolitica hos levende storfe (serologi) i storfekjøtt og produkter av storfekjøtt. • Kunnskap om reell sykdomsforekomst i befolkingen, inkludert om legers prøvetakingspraksis. • Oppdaterte kunnskaper om risikofaktorer for sykdom hos mennesker. • Bedre DNA-baserte metoder til å avdekke smittekilder, i og utenfor utbrudd, må utvikles. 24 Zoonotiske agens hos storfe · Veterinærinstituttets rapportserie 13-2007
Toxoplasma Agens som patogen i matvarer Toxoplasma gondii er en encellet parasitt som har sitt voksne stadium i kattedyr. Parasittene danner oocyster (mikroskopiske ”egg”) som kommer ut med avføring fra kattene (endevert), og som kan spises av andre dyr (mellomvert). I mellomverten utvikles små vevscyster, og når mellomverten spises av en endevert, utvikles disse til voksne parasitter igjen. Mellomverter for T. gondii er mange ulike varmblodige dyr, bl.a. smågnagere, sau, hjortedyr og mennesker. Smitte kan også overføres direkte fra mellomvert til mellomvert via vevscyster. Smitte fra hjortedyr til mennesker skjer via vevscyster i hjortedyrenes muskulatur. Hos mellomverten kan parasitten gi opphav til sykdom (toksoplasmose). Toksoplasmose hos mennesker har vanligvis et mildt eller symptomfritt forløp, men dersom en kvinne smittes for første gang mens hun er gravid kan det føre til abort eller alvorlige fosterskader. Et mer alvorlig forløp kan også forekomme hos mennesker med redusert immunforsvar. Mennesker kan smittes ved å spise dårlig varmebehandlet kjøtt som inneholder infektive vevscyster. Vevscystene i kjøtt drepes ved nedfrysing til -20 ˚C i minst 2 dager, og ved oppvarming til 65 ˚C (17). En vet lite om en eventuell reduksjon av Toxoplasma i spekeprosesser, men spekekjøtt er vist som en mulig risikofaktor for infeksjon hos mennesker (11, 13, 80, 138). Forekomst hos storfe i Norge Storfe anses som en dårlig egnet mellomvert for T. gondii. Eksperimentell infeksjon viser at storfe som regel eliminerer parasitten innen 8 uker (30). En studie av norske storfe rapporterer 5,1 % av 1053 storfe som seropositive (119). Undersøkelser av seropositive slaktedyr har ikke påvist vevscyster (30), og storfe regnes generelt for å være uviktig som reservoar for T. gondii (17). Internasjonal kunnskap/erfaring En amerikansk studie hvor 2094 prøver av konsumkjøtt av henholdsvis fjørfe, storfe og gris ble undersøkt for vevscyster, rapporterer at det ikke ble påvist vevscyster i storfekjøtt (16). Forekomst av sykdom i befolkningen i Norge Toksoplasmose forløper som regel uten symptomer eller med milde og generelle symptomer. Et overvåkingssystem basert på innmelding av tilfeller vil derfor ikke fungere. Sykdommens relevans for folkehelsa er at smitte i svangerskapet kan forårsake alvorlige skader på fosteret eller abort; risikoen er høyest når smitten skjer sent i svangerskapet. Om lag 10-20 % av gravide i Norge har vært smittet før svangerskapet og er dermed beskyttet (45, 46). Om lag 1 av 500 kvinner smittes i svangerskapet. Man regner med at det årlig fødes inntil 50 barn med medfødt toksoplasmose. Det er ingen registrerte utbrudd av toksoplasmose i Norge. Smittekilder og risikofaktorer for sykdom hos mennesker En kasus-kontrollundersøkelse blant gravide i Norge i 1992-1994 viste at spising av rå eller ufullstendig varmebehandlete kjøttdeig- eller farseprodukter, sauekjøtt og svinekjøtt var viktige risikofaktorer for serokonversjon og kunne forklare 69 % av tilfellene (56). Det ble ikke funnet noen sammenheng med storfekjøtt. Spesielle risikoforhold Det er liten sannsynlighet for at storfekjøtt inneholder T. gondii-cyster. Spekekjøtt er vist som en mulig risikofaktor for infeksjon hos mennesker. Zoonotiske agens hos storfe · Veterinærinstituttets rapportserie 13-2007 25
Page 1 and 2: National Veterinary Institute`s Rep
Page 3: Veterinærinstituttets rapportserie
Page 7: Generell introduksjon Slakting kan
Page 10 and 11: Innhold Innhold ...................
Page 12 and 13: Tabell 1. Oversikt over utvalgte ag
Page 14 and 15: skyldtes utbruddet S. Dublin, som o
Page 16 and 17: Campylobacter Agens som patogen i m
Page 18 and 19: Listeria Agens som patogen i matvar
Page 20 and 21: Verotoksinproduserende E. coli (VTE
Page 22 and 23: VTEC-infeksjoner er en alvorlig utf
Page 26 and 27: Konklusjon Det er neglisjerbar sann
Page 28 and 29: etydelig (100) ettersom undersøkel
Page 30 and 31: MRSA er lite utbredt i Norge (18, 3
Page 32 and 33: 21. European Food Safety Authority
Page 34 and 35: 59. Kapperud G, Lassen J, Stenwig H
Page 36 and 37: 96. Nielsen EM. Occurrence and stra
Page 38 and 39: 136. Waage S. Salmonella Typhimuriu
Page 40 and 41: Innhold Innhold ...................
Page 42 and 43: De vurderte agens Salmonella Agens
Page 44 and 45: Campylobacter Agens som patogen i m
Page 46 and 47: Verotoksinproduserende E. coli (VTE
Page 48 and 49: Kunnskapsmangler • Forekomst av h
Page 50 and 51: Kunnskapsmangler • Prevalens av Y
Page 52 and 53: Forekomst av sykdom i befolkningen
Page 54 and 55: Konklusjon Det er stor sannsynlighe
Page 56 and 57: Giardia duodenalis omfatter minst
Page 58 and 59: Referanser 1. Aloisio F, Filippini
Page 60 and 61: 42. Jenum PA. Diagnosis and epidemi
Page 62 and 63: 77. Nordmark M. Kasting hjå sau -
Page 65 and 66: Delrapport III · 13/2007 Kunnskaps
Page 67 and 68: Sammendrag og konklusjoner Rapporte
Page 69 and 70: Innledning Et stort antall agens, b
Page 71 and 72: akterien er blitt vanlig i egg- og
Page 73 and 74: Forekomst av sykdom i befolkningen
Page 75 and 76:
Norge (157). 2007 blir et rekordår
Page 77 and 78:
Forekomst av sykdom i befolkningen
Page 79 and 80:
Forekomst av sykdom i befolkningen
Page 81 and 82:
Konklusjon Det er mangelfull kunnsk
Page 83 and 84:
Smittekilder og risikofaktorer for
Page 85 and 86:
Giardia og Cryptosporidium Agens so
Page 87 and 88:
Meticillinresistente Staphylococcus
Page 89 and 90:
Hepatitis E - virus Hepatitis E vir
Page 91 and 92:
21. Deurenberg RH, Vink C, Kalenic
Page 93 and 94:
61. Juhasz-Kaszanyitzky E, Janosi S
Page 95 and 96:
99. Meldal H, Nygård K, Heier B, H
Page 97 and 98:
137. Rørvik LM, Yndestad M. Lister
Page 99 and 100:
Delrapport IV · 13/2007 Kunnskapss
Page 101 and 102:
Sammendrag og konklusjoner Epidemio
Page 103 and 104:
De vurderte agens Salmonella Agens
Page 105 and 106:
Campylobacter Agens som patogen i m
Page 107 and 108:
Verotoksinproduserende E. coli (VTE
Page 109 and 110:
Yersinia Agens som patogen i matvar
Page 111 and 112:
Toxoplasma Agens som patogen i matv
Page 113 and 114:
Clostridium perfringens Agens som p
Page 115 and 116:
Kunnskapsmangler • Den relative b
Page 117 and 118:
33. Jordan FTW. Some other bacteria
Page 119 and 120:
71. Rosef O, Kapperud G, Lauwers S,
Page 122:
Veterinærinstituttet er et nasjona
show all

Kunnskapsstatus knyttet til mattrygghet og smittespredning

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?