Kunnskapsstatus knyttet til mattrygghet og smittespredning
Kunnskapsstatus knyttet til mattrygghet og smittespredning
Kunnskapsstatus knyttet til mattrygghet og smittespredning
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Clostridium perfringens<br />
Agens som pat<strong>og</strong>en i matvarer<br />
Clostridium perfringens type A matforgiftning oppstår som følge av et enterotoksin produsert av<br />
bakterien. Det er vanligvis stammer med et kromosomalt entertoksin-gen som gir matbåren sjukdom (21).<br />
Slike stammer utgjør færre enn 5 % av alle Clostridium perfringens-isolater.<br />
Matforgiftning oppstår når maten inneholder høye antall vegetative organismer som sporulerer i tarmen.<br />
Toksinet er varmelabilt, men det antas <strong>og</strong>så at inntak av en ufullstendig varmebehandlet matvare der<br />
sporulering <strong>og</strong> toksinfrisetting har skjedd før konsum kan gi matforgiftning (39). Clostridium perfringens<br />
type A matforgiftning er en av de aller vanligste matbårne sjukdommene i Norge (6). Tilstanden er høyst<br />
sannsynlig sterkt underrapportert, fordi den ikke er meldepliktig <strong>og</strong> ofte har et relativt kortvarig forløp.<br />
På tross av dette er den en av de tre <strong>til</strong> fire hyppigst rapporterte matbårne sjukdommene i vestlige land<br />
(6, 81, 88). Totalkostnaden for samfunnet av Clostridium perfringens type A matforgiftning har vært<br />
beregnet <strong>til</strong> samme størrelsesorden som for Campylobacter- <strong>og</strong> S. aureus-assosiert matbåren sjukdom<br />
(83).<br />
Flere faktorer bidrar <strong>til</strong> den relativt høye forekomsten i matvarer: Bakterien forekommer i mange ulike<br />
miljøer, den danner sporer som overlever under ugunstige forhold for mikroben, <strong>og</strong> bakterien kan formere<br />
seg raskt i et relativt bredt temperaturspektrum (5).<br />
Forekomst hos fjørfe i Norge<br />
Clostridium perfringens er en tarmbakterie med svært høy forekomst hos fjørfe. Bakterietallet ved<br />
slakting kan ha økt etter at bruken av fôrantibiotika ble avslutta i 1995. Forekomsten av stammer med<br />
enterotoksin-gen er ikke undersøkt.<br />
Internasjonal kunnskap/erfaring<br />
Epidemiol<strong>og</strong>iske undersøkelser tyder på at kjøtt, fjørfe <strong>og</strong> sjømat er de vanligste smittekildene ved<br />
utbrudd av Clostridium perfringens type A matforgiftning (88). Forekomsten i fjørfekjøtt av enterotoksinproduserende<br />
stammer med kromosomalt enterotoksin-gen er ikke godt kartlagt. En amerikansk<br />
undersøkelse viste at vel 4 % av prøvene av kalkunkjøtt <strong>og</strong> i underkant av 1 % av prøvene fra slaktekylling<br />
var kontaminert med slike stammer (88). Samme undersøkelse viste <strong>og</strong>så at følsom metodikk er<br />
avgjørende for å oppdage slike stammer i matvarer, da antall enterotoksinpositive bakterier ofte er lavt,<br />
<strong>og</strong> disse stammene overses lett på grunn av høyere tall av andre C. perfringens-stammer.<br />
Spesielle risikoforhold<br />
Fjørfe blir slaktet på en måte som innebærer stor risiko for kontaminering av slakteskrott <strong>og</strong> produkt med<br />
tarmbakterier.<br />
Konklusjon<br />
Det er for lite kunnskap om forekomsten hos fjørfe av enterotoksinproduserende Clostridium perfringensvarianter<br />
<strong>til</strong> å trekke noen konklusjon om norskprodusert fjørfekjøtt kan inneholde sykdomsfremkallende<br />
Clostridium perfringens. Det er trolig middels <strong>til</strong> stor sannsynlighet for at norskproduserte<br />
fjørfekjøttprodukter inneholder Clostridium perfringens. Denne vurdering er begrunnet i den høye<br />
forekomsten av Clostridium perfringens i tarmen hos fjørfe.<br />
Kunnskapsmangler<br />
• Forekomsten av humanpat<strong>og</strong>ene stammer i norsk fjørfe <strong>og</strong> fjørfekjøtt er ukjent.<br />
• Forekomsten av humanpat<strong>og</strong>ene stammer i fjørfekjøttprodukter er <strong>og</strong>så svært mangelfullt kartlagt<br />
internasjonalt.<br />
Zoonotiske agens hos fjørfe · Veterinærinstituttets rapportserie 13-2007 113