Kunnskapsstatus knyttet til mattrygghet og smittespredning

Clostridium perfringens
Agens som patogen i matvarer
Clostridium perfringens type A matforgiftning oppstår som følge av et enterotoksin produsert av
bakterien. Det er vanligvis stammer med et kromosomalt entertoksin-gen som gir matbåren sjukdom (21).
Slike stammer utgjør færre enn 5 % av alle Clostridium perfringens-isolater.
Matforgiftning oppstår når maten inneholder høye antall vegetative organismer som sporulerer i tarmen.
Toksinet er varmelabilt, men det antas også at inntak av en ufullstendig varmebehandlet matvare der
sporulering og toksinfrisetting har skjedd før konsum kan gi matforgiftning (39). Clostridium perfringens
type A matforgiftning er en av de aller vanligste matbårne sjukdommene i Norge (6). Tilstanden er høyst
sannsynlig sterkt underrapportert, fordi den ikke er meldepliktig og ofte har et relativt kortvarig forløp.
På tross av dette er den en av de tre til fire hyppigst rapporterte matbårne sjukdommene i vestlige land
(6, 81, 88). Totalkostnaden for samfunnet av Clostridium perfringens type A matforgiftning har vært
beregnet til samme størrelsesorden som for Campylobacter- og S. aureus-assosiert matbåren sjukdom
(83).
Flere faktorer bidrar til den relativt høye forekomsten i matvarer: Bakterien forekommer i mange ulike
miljøer, den danner sporer som overlever under ugunstige forhold for mikroben, og bakterien kan formere
seg raskt i et relativt bredt temperaturspektrum (5).
Forekomst hos fjørfe i Norge
Clostridium perfringens er en tarmbakterie med svært høy forekomst hos fjørfe. Bakterietallet ved
slakting kan ha økt etter at bruken av fôrantibiotika ble avslutta i 1995. Forekomsten av stammer med
enterotoksin-gen er ikke undersøkt.
Internasjonal kunnskap/erfaring
Epidemiologiske undersøkelser tyder på at kjøtt, fjørfe og sjømat er de vanligste smittekildene ved
utbrudd av Clostridium perfringens type A matforgiftning (88). Forekomsten i fjørfekjøtt av enterotoksinproduserende
stammer med kromosomalt enterotoksin-gen er ikke godt kartlagt. En amerikansk
undersøkelse viste at vel 4 % av prøvene av kalkunkjøtt og i underkant av 1 % av prøvene fra slaktekylling
var kontaminert med slike stammer (88). Samme undersøkelse viste også at følsom metodikk er
avgjørende for å oppdage slike stammer i matvarer, da antall enterotoksinpositive bakterier ofte er lavt,
og disse stammene overses lett på grunn av høyere tall av andre C. perfringens-stammer.
Spesielle risikoforhold
Fjørfe blir slaktet på en måte som innebærer stor risiko for kontaminering av slakteskrott og produkt med
tarmbakterier.
Konklusjon
Det er for lite kunnskap om forekomsten hos fjørfe av enterotoksinproduserende Clostridium perfringensvarianter
til å trekke noen konklusjon om norskprodusert fjørfekjøtt kan inneholde sykdomsfremkallende
Clostridium perfringens. Det er trolig middels til stor sannsynlighet for at norskproduserte
fjørfekjøttprodukter inneholder Clostridium perfringens. Denne vurdering er begrunnet i den høye
forekomsten av Clostridium perfringens i tarmen hos fjørfe.
Kunnskapsmangler
• Forekomsten av humanpatogene stammer i norsk fjørfe og fjørfekjøtt er ukjent.
• Forekomsten av humanpatogene stammer i fjørfekjøttprodukter er også svært mangelfullt kartlagt
internasjonalt.
Zoonotiske agens hos fjørfe · Veterinærinstituttets rapportserie 13-2007 113