Kunnskapsstatus knyttet til mattrygghet og smittespredning

Forekomst av sykdom i befolkningen i Norge
Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) registrerer årlig 90-150 tilfeller av yersiniose; i 2006 88
tilfeller (2 per 100 000 innbyggere) (48). Siden mange tilfeller av akutte gastroenteritter ikke får en
etiologisk diagnose, er det faktiske antallet rammede personer atskillig høyere (73). Om lag 70 % av
pasientene er smittet i Norge. Mer enn 98 % av tilfellene i Norge er forårsaket av serogruppe O:3, som
dominerer i de fleste land. Forekomsten av yersiniose er størst i land med kjølig klima (71, 75). Y.
enterocolitica kan oftere enn andre enteropatogene bakterier forårsake langvarige og til dels alvorlige
følgetilstander, først og fremst reaktiv artritt (71, 140). De fleste sykdomstilfellene av yersiniose er
sporadiske og det er registrert bare tre utrbudd av yersiniose, de to siste i årsskiftet 2005-2006 (99).
Mindre utbrudd kan imidlertid overses fordi vi ikke har sensitive typemetoder som kan oppdage
sammenheng mellom stammer.
Smittekilder og risikofaktorer for sykdom hos mennesker
Etterforskningen av utbrudd, kasus-kontrollundersøkelser i befolkningen og fortløpende sammenlikning av
alle yersiniastammer fra mennesker, dyr, mat, fôr og miljø gir kunnskap om smittekilder og risikofaktorer
for sykdom hos mennesker. De to siste utbruddene var begge forårsaket av norsk julesylte (40).
Mikrobiologiske undersøkelser tyder på at svinekjøtt og svinekjøttprodukter er en viktig smittekilde for Y.
enterocolitica i Norge (108, 113, 115). Grisen er det eneste dyret vi vet er regelmessig bærer av stammer
som kan gi sykdom hos mennesker. Humanpatogene varianter er bare unntaksvis funnet hos andre dyr.
Slaktegris er bærere av de samme serogruppene som gir opphav til yersiniose hos mennesker, og det har
ikke vært mulig å påvise verken fenotypisk eller genotypisk forskjeller mellom stammer isolert fra
henholdsvis gris og mennesker (17, 56, 65, 116, 117, 118, 119, 167). En kasus-kontroll-undersøkelse i
fylkene rundt Oslofjorden i 1988-90 viste at konsum av udesinfisert vann og svinekjøtt og svinekjøttprodukter
økte risikoen for yersiniose (129). I 1994-95 ble hygienen ved slakt av svin betydelig forbedret,
blant annet ved å omslutte endetarmen med en plastposte for å unngå forurensing av slakteskrotten. Etter
innføring av disse forholdsreglene, ble antall registrerte tilfeller av yersiniose i befolkningen redusert med
30-40 % (114).
Konklusjon
Det er trolig moderat sannsynlighet for at norskprodusert svinekjøtt inneholder humanpatogene Yersinia.
Denne vurderingen er begrunnet i den tilsynelatende høye forekomsten av Yersinia hos norske svin og at
bakterien kan oppformeres i kjøtt under lagring ved kjøleromstemperatur.
To utbrudd av yersiniose i 2005-6 skyldtes forurenset svineprodukter (julesylte). Mikrobiologiske
undersøkelser og en kasus-kontroll-undersøkelse fra 1988-90 tyder også på at konsum av svinekjøtt er en
betydelig risikofaktor for yersiniose.
Kunnskapsmangler
• Praktiske og økonomiske utfordringer ved etablering av pyramider av svinebesetninger som
dokumenteres fri for humanpatogene Y. enterocolitica (og andre humanpatogene mikroorganismer
som Salmonella, Toxoplasma og Trichinella dvs ”Human patogen frie besetninger” -HPFbesetninger).
• Kunnskap om forekomst av ulike serotyper av Y enterocolitica hos levende svin (serologi), i
svinekjøtt og produkter av svinekjøtt her i landet.
• Kunnskap om driftsmessige risikofaktorer og tiltak som kan bidra til å redusere, eventuelt eliminere
forekomsten av Y. enterocolitica i norske svinebesetninger.
• Kunnskap om reell sykdomsforekomst i befolkingen, inkludert om legers prøvetakingspraksis.
• Oppdaterte kunnskaper om risikofaktorer for sykdom hos mennesker.
• Bedre DNA-baserte metoder til å avdekke smittekilder, i og utenfor utbrudd, må utvikles.
Zoonotiske agens hos svin · Veterinærinstituttets rapportserie 13-2007 79