5 Ensomhet belyst i ulike teoretiske disipliner. - Doria

99
angsten for å sette egen fordom og forforståelse på spill kunne reduseres, i forberedelsen til å sette
seg inn i en annens forståelseshorisont for bedre å kunne forstå den andres opplevelsesverden.
Forforståelse av ensomhet framtrer nå som mer komplekst og mysteriøst, og som lidelse og helse
på flere nivåer. Gjennom det foreløpige arbeid har det skjedd en forståelsesdybde i egen
opplevelse av ensomhet, noe som har medført en større ydmykhet til andres opplevelse av
ensomhet. Bevissthet om egen forforståelse er søkt reflektert gjennom hele forskningsprosessen,
for at den dels skulle åpne for større forståelse og dels for at fenomenet ensomhet skulle kunne
synliggjøres ved seg selv (Walsh, 1996; Gaenello, 1998). Heri ligger ut fra min forståelse
troverdigheten i hermeneutisk undersøkelse ved at artikulering av forforståelsen kan synliggjøre
de undersøkte fenomener på en mer troverdig måte. I dette muliggjøres også evidensen av
forskningsprosessens resultater. Endret forforståelse med sin nære relasjon til fordommer vil da få
konsekvenser for den empiriske studiens hermeneutiske prosess.
Studiens metode og datamateriale
Gadamer (1997, 1999) åpner, ut fra min forståelse, for metodiske implikasjoner og tilnærminger
på tre områder. 137
1) Beskrivelse av den historiske, kulturelle kontekst, som i denne studien er forholdet mellom
metode og datamateriale, hvor forforståelsens horisont dels viste seg i valg av teori i kap. 4 og
dels belysningen av personer med alvorlig psykisk lidelse i sin historiske og nuværende
kontekst. Disse to forståelseshorisonter den teoretisk deduktive og forforståelsens utdypende
erfaring av psykisk lidelse anses som datamateriale.
2) Den andre metodiske implikasjon er synliggjøring av den grunnleggende idé. I denne studien
er idéen knyttet til vårdvitenskapens perspektiv, hvor jeg i en gitt kontekst søker å avdekke en
dypere meningssammenheng, gjennom beskrivelse av en annens horisonts mening, slik at
informantene blir forstått annerledes enn tidligere. Det samlede empiriske datamateriale er på
ca. 400 sider.
3) Den tredje metodiske implikasjon er forskers bevissthet om seg selv, og at det er valgt
forskningsspørsmål, en situasjon eller et fenomen p.g.a. dens effekt på historien. Gadamers
(1999) virkningshistoriske prinsipp kan her innlemmes.
137 Gadamer anser, at han gjennom Heidegger fikk sin hermeneutiske grunnerfaring om tilværelsens endelighet, og
tolkningen om vår måte å være i verden. Både Heidegger og Gadamer har hentet sitt syn på forståelse både fra Platons
dialektikk og Aristoteles phronesis begrep. Det synes å være en historisk progresjon fra Husserl til Heidegger, og fra
Heidegger til Gadamer (Gadamer, 1999).