5 Ensomhet belyst i ulike teoretiske disipliner. - Doria

113
hermeneutiske forståelsesprosess. Ved å gjøre fremstillingen og tolkningen av data tilgjengelig for
leseren gir dette samtidig anledning til å oppdage svakheter i tolkningen, og kan ved det stimulere
leseren til å søke etter alternativer (Jensen, 1992; her fra Christiansen, 2003). Ved at alle
informantene synliggjør forskjellige/ulike nyanser i relasjon til ensomhetens subjektive
opplevelse og erfaring, allment så vel som marginalt, innebærer dette ikke minst en evident
tilførsel av dypere forståelse av den menneskelige ensomhet (Eriksson, Nordman & Myllymeki,
1999). 149 Som støtte for en slik presentasjonsform henvises til undersøkelsen av Nyström hos
(Dahlberg, Drew og Nyström, 2001).
For å beskytte informantenes anonymitet presenteres først det som er felles for informantenes
kontekstuelle livssammenhenger. Alle åtte informanter er gitt andre navn. I en ytterligere
anonymisering av informantenes identitet har det vært nødvendig å forandre data, men på en måte
som ikke ødelegger eller endrer innholdets vesentlige betydning. Dataendringen er gjort etter
foretatt tolkningsforståelse, og antas ut fra min vurdering, å ikke være av vesentlig betydning av
selve tolkningsprosessen. Endring med begrunnelse understøttes av (Erdner; Nyström;
Severinsson & Lützen (2002). Dernest er informantenes språklige synonymer samlet i et felles
første kluster, med deres ords anvendelse for ensomhet. Dette som et første trinn for å kunne si om
informantene kan sies å være ensom ut fra det språklige kart for ensom. Et siste felles kluster av
synonymer for ensomhet er komponert etter gjennomførte tolkningsfaser.
Etter felles presentasjon følger den enkeltes informants opplevelse av sin ensomhet i sine
livssammenhenger som første forståelse. Overgang til videre forståelse vil markeres med
avsnitt og tegn som vist.
I tolkningsprosessens videre forløp søkes dypere forståelse for hver enkelt informants ensomhet ut
fra vårdvitenskapelig perspektiv. De sentrale og meningsbærende utsagn om ensomhet fordypes
gjennom tolkning i relasjon til Erikssons begreper om livslidelse og sykdomslidelse, som deretter
går over i en tolkningsforståelse for ensomhetens relasjon til vårdlidelse. Hjelpeteoretikere
148 Jasper (1969) I studier av subjektive erfaringer fremhever Jasper betydningen av subjektivitetens mangfold, hvor
dette mangfold ikke bør gjøres til gjenstand for studier innen nomotetisk vitenskap.Videre fremheves dominansen av
studier i relasjon til objektive symptomer i mental helse, på bekostning av subjektive studier.
149 Evidens begrepet er her forstått som et kjernebegrep i befestelsen av det pasientrelaterte evidensbegrep, noe som i
senere tid har fått økende oppmerksomhet, der pasientens mening og oppfatning i større grad bør tas hensyn til enn
hva som før har vært gjort (Eriksson, Nordman & Myllymäki, 1999).