5 Ensomhet belyst i ulike teoretiske disipliner. - Doria

9 Kritisk granskning
217
Kritisk granskning struktureres ut fra Polit, Beck og Hungler (2001). Selv om standarder for
kvalitativ granskning anvendes, vil granskningen primært være i relasjon til dens betydning for
denne studien. I følge Polkinghorne (2003,29) er hermeneutisk validasjon mer basert på
argumentasjon enn matematisk demonstrasjon. I det følgende foretas først en kritisk granskning
av studiens substans og dens teoretiske dimensjoner. Dernest gjøres en granskning av den vei jeg
har gått i besvarelsen av studiens overordnede hensikt og spørsmål, herunder validitet og
reliabilitet. Kritisk granskning avsluttes med en diskusjon vedrørende studiens etiske dimensjoner.
9.1 Teoretiske og substansielle dimensjoner
Første fase av studien er av grunnforskningsnatur gjennom sitt spørsmål: Hva er ensomhet?
Besvarelsen av spørsmålet ledet til studiens hensikt som er å utvikle kunnskap som synliggjør
ensomhetens betydning i den menneskelige eksistens i vårdvitenskapelig klinisk psykiatrisk
kontekst.
Oversikt over forskningsfeltet viser en rik forskning av studier om fenomenet ensomhet, samtidig
som dominansen av studiene er knyttet til lidelse (Moody, 2001; Le Roux, 2000; Connor, 2001;
Page, Wrye, Cole, 1985). Studiene viser videre en diffusivitet med henblikk på forholdet
ensomhet som lidelse og ensomhetens solitude. I følge Polit, Beck & Hungler (2001) er det ikke
tilstrekkelig at en studie har generell interesse, den bør også gi bidrag til vårdvitenskapens
kunnskapskropp for å forbedre sykepleiens praksis. I savn av spesifikke studier vedrørende
ensomhetens betydning i relasjon til aleneboende personer med alvorlig psykisk lidelse antas
derfor denne studien å ha så vel aktualitet som relevans. Studiens monografi belyses gjennom
teoretiske og empiriske faser som gjensidig påvirkes dialektisk. På den ene siden er
vårdvitenskapens humanvitenskapelige bevissthetsperspektiv sentralt (Sivonen, 2000), og dette er
søkt bibeholdt gjennom hele studien. På den andre siden er forståelseshorisonten tross sine
forståelsesendringer begrenset fordi ens perspektivbevissthet aldri er endelig (Gadamer,1999).
Kritikk av teoribelysningens fase
Teorifasens spørsmål var: 1) Hvordan formes ensomhet ut fra ulik teori, 2) Hva betyr begrepet
ensomhet? Var så teorifasens spørsmål de videreførende og rette steg ut fra tidligere forskning?
Teorifasens første del - resulterer i en første utforming av ensomhetsbegrepet oppsummert i
sammenfattende essenser. På den ene siden bekreftes tidligere forskning at ensomhet kan sees
såvel som livs- og sykdomslidelse som eksistensielt meningsfullt (Lindholm & Granström, 2000;