5 Ensomhet belyst i ulike teoretiske disipliner. - Doria

177
mot far? Bjørn var også enebarn, og hadde derfor heller ingen søsken, hvor de gjensidig kunne
søke trøst hos hverandre. Spørsmålene reises i refleksjon i forsøket på å forstå hans sorg og
ensomhet over tapet av mor, og en far, som sammen med mobbingen fra skoledagene sett ut fra et
utviklingspsykologisk perspektiv, kan ha medført en grunnleggende selv-svakhet. I
vårdvitenskaplig perspektiv kan dette forståes som lidelsens onde kamp “Det onda lidandet är
alltigenom ont och människan upplever ofta denna situation som hopplös” (Eriksson, 1993, 4).
Bjørns smertefulle lidelse i denne kampen kommer til syne i hans oppfatning av sin kropp, der han
i skoledagene fikk slengord etter seg, og som i hallusinasjonenes stemmer framkommer i utsagn
som: “der går den fete store mannen med uflidd hår og skjegg.” Dette synes å tilsi en selvforakt
av marginal karakter, og hvor han sjelden unnslipper. En selvforakt som i hallusinasjonenes
stemmer truer han med død og tilintetgjørelse. Axelsen belyser de dialektiske motsetninger i
selvbildet hos personer med alvorlig psykisk lidelse: “Hallusinasjoner kan forståes som metaforer,
analogier og symboler, og kan fungere som forstørrelsesglass for temaene” (Axelsen, 1997, 40).
På den andre siden er Bjørn stolt over sine kunnskaper, han var best i alle muntlige fag, og dette
betyr mye for ham, og hvor han senere i livet har fortsatt å skolere seg i historie. Et spørsmål:
Tydeliggjør ekstremene det utydelige? Med andre ord, får en som forsker gjennom dialektikken i
ekstremene tilgang til forståelse av Bjørns ensomhet? Ut fra min forståelse anes den dype
ensomhet, men den som egentlig kan svare på dette er Bjørn selv, noe han kun har gjort ved “ytre
utsagn”. 183 Min tolkning kan fortone seg spekulativ, men mitt forsvar for å gjøre det er et forsøk
på å forstå hans eksistensielle indre ensomhet. Hans dype ensomhet synes for meg å dreie seg om
en kamp mellom liv og død. Denne kampen kjemper han alene, der han støtes ut i et oseanisk hav
av smerte, men hvor han i verdighet og en underlig stolthet har søkt å ta sitt eget liv “ .. for å
komme de i forkjøpet”.
Forståelse for informantens opplevelse av forholdet mellom vårdlidelse og den gode vård.
Eriksson & Lindström, (1993, 139) hevder at en de senere år er blitt ufølsom for menneskelig
lidelse innenfor vården, noe som kan ha ulike årsaker. En konsekvens av dette blir derfor å
gjenkjenne lidelsens ulike uttrykksformer, slik de fremtrer innenfor vårdområdet (ibid). I
forståelse av Bjørns vårdlidelse vil denne avgrenses til hans daglige liv i sin vårdkontekst. Fokus
rettes mot hans ensomhet.
183 Schefelen har i en artikkel: “Susans smile” foretatt en større analyse ut fra en klients smil i en samtale situasjon.
Dette kan på et vis legitimere mitt forsøk på analyse ut fra informantens enkle ord og utsagn, men da i min tolkning av
ham selv i hans livssammenhenger.