5 Ensomhet belyst i ulike teoretiske disipliner. - Doria

60
konfronteres vi i vår ensomhet mot en underkastelse av en metafysisk dimensjon. Vi er en del av
altet, og som sådan er vi muligens dypest sett ikke ensomme.
5.5 Ensomhet beskrevet i ulike kunstarter.
Kan kunst bidra til dypere forståelse for ensomhet i den virkelige virkelighet? Hensikten med dette
delkapitlet er et grenseoverskridende forsøk på å nærme seg forståelse for ensomhetens kjerne,
avskallet fra empiri og praksis. I den kliniske vårdvitenskap, anses studier innenfor den virkelige
virkeligheten som det egentlige forskningsfeltet (jfr.kap.3.3). Belysning av ensomhet innenfor
kunst er første tilnærming, dernest gjøres en belysning av ensomhet i religiøs litteratur.
Begrunnelsen er en antagelse om at temaer innenfor kunst og religion beveger seg mot den
virkelige virkelighetens forståelse. Her er det imidlertid et dilemma. I hermeneutisk tilnærming
fokuseres det på forståelse, mening og erkjennelse, men er en for ensidig fokusert på dette, kan en
risikere å ikke nå fram til det uutsigelige og mysteriøse i kunst. 99 Om en derfor betrakter et
kunstverk som et produkt risikeres en redusering av kunstens uutsigelighet (Aarnes, 2001), eller
for å si med art Brut kunstneren Dubuffet:
“Kunsten legger seg ikke ned på den spesialtilvirkede sengen, den springer sin vei så snart
man nevner dens navn; den elsker å opptre inkognito. Dens beste øyeblikk er når
den glemmer hva den heter” (Dubuffet, 1991, 4) ( min oversettelse).
Det interessante med Dubuffets utsagn er uttrykket ‘inkognito’. Reiser en inkognito, reiser en
under et annet navn. Det er dette andre navn som inviterer til en tolkning av det skjulte. Kan dette
andre dreie seg om den virkelige virkelighet? Kan m.a. det usette bli synlig, og det ikke - hørte bli
hørt? I veien mot forståelse av ensomhet gjennom kunst har jeg søkt en åpenhet mot ulike
kunstarter, ut fra forforståelsen om ensomhetens kompleksitet. Å begrunne hvorfor jeg nøyaktig
valgte den eller den litteratur er vanskelig. Teorivalget utviklet seg etter hvert mer spesifikt, hvor
siktet mot forståelse av ensomhetens virkelige virkelighet ble det avgjørende. Tolkningen av de
ulike kunstverk er inspirert av Gadamer (1997) som framhever at tolkning av kunst i en viss
forstand dreier seg om nyskapning, men det er det skapte verket i seg selv som skal tolkes og ikke
noe nyskapende i opprinnelig betydning (Gadamer, 1997, 99).
99 I flg.Gadamer(1997) var begrepet om det skjønne et universelt metafysisik begrep, og som ikke var begrunnet i
snever betydning til det estetiske. Det skjønne som begrep bør derfor tas i bruk i en omfattende hermeneutikk, og ikke
på bakgrunn av humanvitenskapens metodedyrkelse (Gadamer,1997,198)