5 Ensomhet belyst i ulike teoretiske disipliner. - Doria

4
og eksistensiell nød i storbyens ulike bydeler. Pasientene har ofte ikke sin fortidshistorie tilknyttet
nåværende bosted. Personene lever i sine ett- eller to roms leiligheter. Mange har ikke valgt sin
leilighet selv. Et spørsmål en kan stille seg er om leiligheten erfares som et hjem? Husets og
leilighetens arkitektur er alltid et imago mundi, som dreier seg om den påvirkningsform
omgivelsene har på vår forståelse (Nordberg Schultz, 1978). Hvordan fremstilles omgivelsene på
en slik måte at vi kan identifisere oss med stedet? Det er når vi identifiserer oss med omgivelsene
det blir mulig å bo i ordets egentlige forstand, fordi å bo er nær knyttet til vår tilværelse
(Martinsen, 2003). I filosofen Heideggers verdensbegrep er ikke verden noe isolert utenfor en
selv. Å bo innebærer da å være hjemmehørende i verden. Men erfarer den aleneboende pasient seg
som hjemmehørende i sine omgivelser?
Studien begrunnes i en forforståelse, som dels er av etisk eksistensiell karakter, og dels et
historisk kulturkritisk perspektiv. En studie av ensomhet i den menneskelige eksistens krever et
første svar på hva jeg forstår som eksistens. 7 Selve interessen for eksistensen er kvalitativ, og
berører menneskets interesse for hva det innebærer å eksistere (Sløk, 1983). I forståelse av
eksistensen gis også mulighet til forståelse av ensomhetens “Hva”. Innenfor eksistensialismen er
en opptatt av menneskelige livsspørsmål hvor en utforsker, forstår og beskriver personers
subjektive erfaringer (Hummelvoll & da Silva, 1996). Menneskets ensomhet vil i kulturkritisk
perspektiv belyses av moralfilosofen og sosiologen Habermas gjennom Nørager (1985); Riesman
(1985) 8 og Schiller (1969). Schillers betraktninger om det moderne menneskets sår synes aktuell i
dag. 9 Aktualiteten hos Schiller kommer til syne i det moderne vestlige samfunn, ved at personene
som sosiale karaktertyper (Riesman, 1985), og Habermas’ begreper om livsverden og system, ikke
bare er oppstykket, men er på vei til å utvikle psykopatologier (Habermas fra Nørager,1985) 10 .
Innenfor forståelsens estetiske-eksistensielle dimensjon vil det stilles spørsmål om pasientens
7 Sartre hevder at eksistens går forut før essens. Eksistens er det første faktum at man er. Eksistensialistisk ansees i
denne forbindelse med eksistensens nakne “at”. Det faktum at noe er. “Eksistensen selv går forut for sitt innhold, det
at noe er, er forut for det som det er, ikke bare i kronologisk forstand, men som ontologisk basis (Sløk, 1983, 11, 14)
8 Prof. i Jus. D. Riesman utgav boken “The lonely Crowd” i 1961. Når jeg heretter refererer til Riesman er det den
danske oversettelsen “Det ensomme massemenneske” 1985, om ikke annet oppgis. Boken er ansett som en klassiker,
og omhandler forholdet menneske og samfunn i de vestlige storbyer etter andre verdenskrig. Fra det tradisjonsstyrte-
via det indrestyrte- til det gruppestyrte samfunn. En vesenlig sosial karaktertype Riesman belyser i det gruppestyrte
sammfunn er “Aktualitetsjegeren”, som av Thyssen i etterordet blir betegnet som den moderne narsissist.
9 I sitt sjette brev gir han oss et idéhistorisk innblikk,når han skriver om den “abstrakte tenker, med et koldt
hjerte”,som stykker opp inntrykkene. Menneskets indre sammenheng brister og kulturen har skapt et skille mellom
intuitiv viten, fantasi og følelse på den ene siden og den kjølige analytiske fornuft på den andre siden.
10 J.Habermas. Hans bok “Theorie der kommunikativen handels” omhandler en analyse av fornuftens utvikling, og
hvor hans tese er at språket er brutt sammen. Han innfører med det tre fornuftstyper, der den estetiske-praktiske
fornuft og den moralske- praktiske fornuft tilhører livsverdens sfære, mens den objektive instrumentelle fornuft
tilhører systemverdens medier som penger og makt.