5 Ensomhet belyst i ulike teoretiske disipliner. - Doria

32
I 1998 ble datasøk gjennomført på Medline, Cinahl og Bibsys 59 , dernest ble nye datasøk
gjennomført i 2001. Tidligere søkeord, men også en utvidelse og endring av søkeord innenfor
området av solitude ble anvendt (jfr. fotnote). Dette innebar dels at artikler jeg hadde oversett i
første datasøk nå kom fram, og dels framkom mange av tidligere artikler. Siste datasøkperiode ble
en stor overraskelse ved at det i 2001 kommer en “eksplosjon” av artikler. På søkeordet
‘loneliness’ framkom 2890 treff. I et kontekstuelt metaperspektiv blir vestlige industrialiserte
samfunn kalt en “narsissistisk tidsalder”(Riesman, 1985), men den blir også betegnet som
“ensomhetens tidsalder”, hvor fenomenet ensomhet uavhengig av alder har utviklet et nærmest
epidemisk omfang (le Roux, 1998; le Roux; Connors, 2001; Rokach, 2000; Killen, 1998).
Modernitetens ensomhet vises bl.a i undersøkelser vedrørende internett bruk og relasjon til
ensomhet (Moody, 2001). Undersøkelser viser at kulturell bakgrunn spiller en viktig rolle i studier
av ensomhet (Le Roux; Connors, 2001). Som eksempler kan nevnes: Etniske gruppers tilpasning,
deres ensomhet i nye land, nye skoler, nye sosiale forhold, og deres hjemlengsel (le Roux, 1998;
Connors, 2001). Ensomhet anses videre som en viktig faktor i utvikling av medisinske lidelser
som psykosomatiske lidelser, brystkreft, hjerte kar lidelser med mer (Page; Wrye; Cole, 1986).
1190 oversiktsartikler fra 2002 tilbake til 1995 ble lest. Svært få av artiklene og deres abstracts,
var spesifikt relevante for denne studien. Selv om de fleste artiklene var relatert til ulike typer av
lidelser, behandlet de også begrepet ensomhet, noe som medførte tilgang til klassikere innen
sentral ensomhetsforskning gjennom litteraturhenvisninger, som ut fra min forståelse kan
betraktes som hjelpeteoretikere innen vårdvitenskapen. Forfattere som Gotesky (1965); Weiss
(1973); Gaev (1976); Hartog, Audy & Cohen (1981) og Peplau & Perlman (1982) 60 er eksempler
på sentrale ensomhetsforskere. Det felles er menneskets opplevelse av ensomhet i ulike typer
isolasjon. Forfatterene Moustakas (1972); Mijuskowic (1979); Yalom (1998) og Rouner (1998)
viser både til ulike og felles former for ensomhet og er relevante for studiens teoretiske “hva”
spørsmål. Bøker og artikler med henblikk på den meningsfulle ensomhet (solitude) var: Tillich
(1981); Rouner (1998); Buchholz (1997); Thorsen (1990; 1991); og Stutman (1983). For studiens
teoretiske perspektiv var Griffin (2001); Casey & Holmes (1995); Younger (1995) og Rocach
(2000, 2001, 2001) aktuelle. De to første artiklene i sistnevnte grupper behandler ensomhet ut fra
et fenomenologisk ståsted. De øvrige ser på ensomhet i et eksistensialistisk perspektiv, hvor en på
59 Medline: medisinsk database , som også befatter seg med psykiatri. Basen ble opprettet på 60-70 tallet.
Bibsey: En katalog for alle høgskoler og Universiteter i Norge,Cinahl: Sykepleietidsskrifter fra en internasjonal base. I
det Medline og Cinahl er oppbygget i relasjon til søkeord utgjør forannevnte søkeord en vanskelighet i orienteringen
over forskningsfeltet på grunn av ensomhetens diffusitet og mangfold. Det er derfor en risiko for at andre
forskningsartikler i temaet er fraværende.