5 Ensomhet belyst i ulike teoretiske disipliner. - Doria

114
forenlig med humanvitenskapens hermeneutikk vil anvendes i fordypende hensikt 150 . Litteraturen
er valgt ut fra det unike i informantenes tilværelse og eksistens. For hver informant gis til slutt en
sammenfattende refleksjon. Etter den gradvis fordypende og prosessuelle forståelse fortsetter
prosessen med en sammenfattende tolkning og diskusjon, dramaturgisk oppbygget der fellestrekk
fremkommer i informantenes livsskjebne. Hensikten er en søken mot det ideografiske for om
mulig å finne fram til meningsbærende mønster. Til slutt gjøres en ideografisk
invariansbestemmelse, dvs. strukturlikheter av noe stabilt og felles i informantenes ensomhet.
8 Resultat
8.1 Presentasjon av informantene og deres kontekstuelle livssammenhenger
Informantene velges å presenteres her istedenfor i metodekapitlet, fordi resultatene følger
umiddelbart etterpå. Likeledes beskrives informantenes kontekstuelle livssammenhenger under ett,
noe som begrunnes innenfor det etiske aspekt.
Av åtte informanter var det fem menn og tre kvinner i alderen mellom tjuefem og femti år. De
hadde alle flere lengre eller kortvarige opphold bak seg i psykiatrisk institusjon. Informantenes liv
med alvorlig psykisk lidelse hadde vart mellom 8 - 30 år. For alle åtte informantene hadde
sykdomslidelsen startet mellom 18 og 35 års alder. Alle informantene fortalte uoppfordret om sin
sykdomslidelse som de betegnet i psykiatrisk medisinske termer som: schizofren, paranoid eller
sykdom.
Informantenes konteksttuelle livssammenhenger
Bydelen og bostedet. Alle åtte informantene bodde alene og sentralt i de ulike bydeler. Det var
parker og grøntarealer i nærheten, og det var kort vei til butikker, kinoer, teatre og kafeer. Parkene
og grøntarealene ble lite eller ikke benyttet av informantene, ei heller bydelenes kulturtilbud. Alle
åtte informantene hadde ett eller to roms leiligheter. Alle de kvinnelige informanter hadde to –
roms leiligheter, bortsett fra én. De hadde selv kjøpt eller arvet sine leiligheter. For de mannlige
informantene dreide det seg i det vesentlige om hybelleiligheter (stue, kjøkken, bad og
sovealkove). To av de mannlige informantenes leiligheter var innkjøpt av kommunen, noe de
opplevde som en nedverdigelse. Informantenes leiligheter var hyggelig innredet, der de fleste
hadde sine egne møbler, møbler de hadde et forhold til, for eksempel gjennom arv. Ingen av de
150 Hjelpeteteoretikere kan betraktes som prosjektører (lamper) i siktet mot forståelse av informantens ensomhet. Her
vil ulik litteratur anvendes , så som filosofi, psykologi, psykiatri, eventyrtolkning m.m. Der litteratur fra annet
paradigme anvendes vil dette markeres.