5 Ensomhet belyst i ulike teoretiske disipliner. - Doria

40
som forforståelsens datamateriale. Veien til forståelse er inspirert av den Gadamerske tenkning og
hans dannelsesbegrep. Filosofen Mijuskovic er en sentral kilde ved sine tekster fra 1977-1988. 69
Likeledes er filosofen Heidegger (1981) valgt i siktet mot forståelse av ensomhetens ontologi, dels
på grunn av hans forståelsesbegrep, som Gadamer er inspirert av, og dels på grunn av hans
utlegning om menneskets “solus ipse”. 70 Heideggers strukturer mot en egentlig eksistens synes til
et visst punkt å gi inntak til en mulighetens forståelse av den meningsfulle ensomhet. Powys
(1974) er valgt med tanke på videre forståelse av den gode ensomhet, dvs. som helsepotensial. Da
teorifeltet som nevnt viste stor interesse for ensomhet i moderne vestlige samfunn har jeg valgt å
se ensomhet i et metakulturelt perspektiv gjennom en haberiansk forståelse, samt sosialpsykologen
Riesman. 71 Dette til tross for at de kontekstuelle faktorers innflytelse kan sees som inkongruent i
ontologisk forståelse av ensomhet. På den andre siden gis mulighet for forståelse av ensomhetens
indre meningssammenheng. Vårdvitenskapens uendelighetskategori’s relasjon til ensomhet ble
belyst i utvalgte temaer innen kunst og religion. Belysning av ensomhet i kunst og religiøse tekster
framkom gradvis i en hermeneutisk dialog mellom empiriens tolkning og teori. Gjennom
samtalene med informantene ble det synliggjort et behov for fornyet teoretisk belysning.
Avslutningsvis synliggjøres essensen av teoretiske belysninger etterfulgt av en sammenfattende
diskusjon.
5.1 Ensomhet i mytologisk og historisk perspektiv.
De greske myter var menneskenes kollektive forestillinger, og gav en forklaring på hvorfor
menneskene var slik de var. Historier fra greske myter viser at de fryktet og engstet seg for
ensomhet, ikke fordi de plutselig hadde fjernet seg fra den materielle verden, men fordi de var
separert fra alt som reflekterte deres eksistens (familie, venner og hjem). I hvilken grad mennesket
er bevisst sin ensomhet, vises det til myten om Prometheus 72 . Myten viser menneskets første steg
mot kunnskap, noe som skjer gjennom oppdagelse av ilden (Mijuskovic, 1979). Prometheus
stjeler ilden fra Gudene, og selv om dette kommer menneskene til gode hever han seg selv over
69 Filosof Ben Mijuskovic: Tok sin dr. grad i San Diego1972, dernest postdoktorale studier ved Yale Universitet. Prof.
i filosofi. Han er ensomhetsforsker, med tidligere interesser innenfor idéhistorie. B. M.har siden 1977 utgitt artikler
og artikkelsamlinger om fenomenet ensomhet. Hans artikler fra 1977-1986 er gjennomgått og lest.
70 I kraft av at man ikke bare er en kropp,men en person med egne subjektive opplevelser – opplevelser en mener seg
helt alene om, betegnes dette som ‘solipsisme’ (Stigen, 1993, 14).
71 D. Riesman ser utvikling av karakteristiske trekk ved samfunn og mennesker i sammenheng med endringer i et
samfunns folketall, der et samfunn utvikler hos sine typiske medlemmer en sosial karakter, hvor konformiteten sikres
gjennom deres tilbøyelighet til å la seg lede av andres forventninger. Han kaller dem gruppestyrte mennesker og det
samfunn de lever i “Det gruppestyrte samfunn”(Riesman, 1985, 52).
72 Myter er de første kollektive forestillinger som stammen, folket , mennesket gjorde seg om naturens krefter relatert
til egen situasjon. Mytene utgjorde en innsikt som ikke var kritiserbar, en visdom som framkom i tolkning av mytenes