5 Ensomhet belyst i ulike teoretiske disipliner. - Doria

41
menneskene og fremmedgjør seg ved det fra den menneskelighet han så gjerne selv ville være en
del av. Prometeus (en titan) er lenket til de ensomme klipper ved Caucasus, sviktet av Gud og
mennesker. Ved å stjele ild har han stjålet lys, symbolet på kunnskap og bevissthet. Prometeus ser
i sin innsikt om seg selv, at han er fullstendig alene. Han som var en menneskehetens venn, er selv
fullstendig uten venner, for det er ingen som kan dele hans lidelse, hans ensomhet (ibid).
En annen myte er Odysseus reise, hvor en i dag kan gjenkjenne hans ensomhet i hans lengsel etter
hjemmet og venner. Ikke minst viser myten om Oedipus ensomhetens betydning, der han dømmer
seg selv til den ytterste ensomhet symbolisert ved blindhet, mørke og selveksil.
I disse mytene synes ensomhetens ulike nyanser å fremtre, men felles for mytene er en ensomhet
preget av savn og lidelse, synliggjort som en angstens og fortvilelsens ensomhet.
Hos Platon og Aristoteles beskrives ikke ensomhetens vesen som sådan. Begrunnelsen for valg av
forannevnte filosofer er at deres tenkning er den opprinneligste filosofiske tenkning i vestlig
sammenheng (Deleuze, 1983). En sammensatt enhet av et dialektisk forhold mellom tenkning og
liv. Livet aktiviserte tenkningen, og tenkningen bekreftet i sin tur livet (ibid). Hos Platon og
Aristoteles kom deres forhold til ensomhet mer indirekte fram (Mijuskovic, 1977). Deres forhold
til ensomhet skjer gjennom ensomhetens motsetning ved deres opptatthet av vennskap og
fellesskap så vel innen familien som i samfunn. Grekerne trodde for eksempel at mennesket var
udødelig så lenge deres venner husket dem. 73 Aristoteles 74 går så langt i sin omtale av det
mennesket som isolerer seg fra alle , at enten må det mennesket være et dyr eller Gud (ibid). I
hans Niomachean Ethics omhandler to av disse bøkene den moralske verdien ved vennskap
(Mijuskovic, 1977) (min oversettelse). Verdien av vennskap innenfor den greske kultur synes å ha
universell betydning uavhengig av tid (Mijuskovic, 1979; Berg-Eriksen; Tranøy & Fløistad,
1985).
Gjennom den videre historie begynner en å ane ensomhetens kompleksitet og marginalitet.
Mijuskovic’ hensikt med å vende seg til historien er å vise at mennesket er metafysisk og
psykologisk ensom. Mennesket er ensom fordi ensomheten er konstituert i bevisstheten, både som
en følelse og mening (Mijuskovic, 1979). Han vender seg til Descartes klassiske utsagn ‘Cogito
budskap. Prometheusmyten hos Hesiod (Grekernes teolog) var en titan. Titanene representerte urett og kaos (Berg-
Eriksen,;Tranøy; Fløistad, 1985, 13-33).
73
I følge Mijuskovic dediserte Platon sine litterære tekster fra tidlig ungdom til gammel alder til et minne om en venn
som hadde dødd fra ham.
74
Aristoteles: (384 –322 f.kr.) ( Polis 1053 a)