5 Ensomhet belyst i ulike teoretiske disipliner. - Doria

122
Kunne det den gang ha oppstått på bakgrunn av en forutgående avvisning. En avvisning han
muligens senere kjente et ansvar for, og hvor han samtidig så sin egen maktesløshet i dette?
Forfattere i psykiatrisk vård, psykologi og psykiatri betegner den pre-psykotiske panikk som så
tilintetgjørende for selvfølelsen at det oppstår en parataxisk fordreining (Lindström, 2003;
Sullivan, 1953). 154 I den prepsykotiske panikk overføres det uutholdelige gradvis ut på
omverdenen. Men har Martin i sine hallusinasjoner også en underlig storhetstanke om at det er han
som har forårsaket den mennesketomme by? Mennesker i en annen virkelighet har ofte en ensom
skjebne, og hvor personen i tillegg skammer seg. Han forsøker å skjule noe som i indre isolasjon
erfares for sterkt for ham (Benedetti, 1974). Er det dette Martin søker å skjule — en skam over at
han i sine hallusinasjoner har forårsaket denne mennesketomme by? Det er i dette skismaet hvor
personen i sin sykdomslidelse kan miste sitt grep om ytre realiteter, og hvor hallusinasjonene står
tilbake som den eneste bisarre beskyttelse og fellesskap han har med seg selv.
Men samtidig gav Martin en flik av livslidelsens ensomhet, når han umiddelbart etter, forteller at
han tror det startet i ungdommen med utsagnet “her er ein for mykje.” Utsagnet kan også forståes
som en metafor og forteller oss at her er det ingen plass for deg – og kanskje i Martins opplevelse:
- du er Ingen, noe som kan sammenfalle med Sandins forståelse av den schizofrene pasients
opplevelse av “å være ingen”, eller Sullivans betegnelse av “not me” (Sandin, 1986; Sullivan,
1953). Martins utsagn som han dels betegner som vrangforestillinger og dels paranoide kan
muligens være knyttet til en uløst utstøtelsessituasjon i fortid og hvor hans ensomhet kan ha sine
røtter i utstøtning fra fellesskapet. På den andre siden kan han ubevisst ha følt den universelle
ontologiske ensomhet tidlig i livet i den mulige outsiderposisjon han da hadde. Tidlig begynte han
å spille, og i hele sin ungdom mot voksen mann spillte han til dans – for andre. Var det hans
sjenerte eller beskjedne måte å komme inn i et fellesskap på?
Ensomhetens vårdlidelse — “Alene i alle tilbud ”.
Forsøket på å forstå Martins vårdlidelse relateres til vårdens ulike nivåer, 155 dernest diskuteres et
dilemma med henblikk på vårdlidelsen.
Vårdens gjørende nivå.
Om en vender seg til Martins utsagn om at “Jeg har vel har de tilbud jeg skal ha”, medfører dette
riktighet. Han har en rekke hjelpere, og på ulike nivåer. Men er han alene i alle tilbud? Mener
154
En parataxisk fordreining innebærer for eksempel at den tidligere lave selvfølelse erstattes med det motsatte, jfr.
eksempel i kap. 3.
155
Her menes vårdvitenskapens begreper : gjørende, værende og vardende nivå (Eriksson, 1993).