5 Ensomhet belyst i ulike teoretiske disipliner. - Doria

193
Lindström (2003) om at en brist i det personlige kan sees som en indre hjemløshet. På den andre
siden har Carl en “kanal” ut mot andre, som synes å vise et motsetningsfylt forhold av både ømhet
og ordløshetens smertelige ensomhet – der ømheten til den andre kommer til syne i hans tekster,
som en forsiktig vei mot et mulig fremtidig fellesskap, og der ensomhetens mangel på ord viser
seg i hans tvetydige tegninger. Han uttrykker m.a. et savn etter fellesskap, samtidig synes
nærhetens fellesskap truende, fordi strevet med å få kontroll over indre forbitrelse tar mye krefter.
Slik viser Carl seg i min forståelse i motsetninger og tvetydigheter, ikke fordi jeg tror han jakter på
tvetydigheter, men kanskje fordi han makter nettopp det å vise, at enhver følelse, enhver situasjon
er full av motsetninger.
Men tilbake står fremdeles spørsmålet: opplever han å ha en særskilt og egen plass hos noen overhodet
i sitt eksistensielle værende - en særskilt plass der en indre hjemmefølelse muligens kunne
utvikles gjennom en annens betydningsfulle bekreftelse? “Han trenger mer anerkjennelse enn et
sunt menneske, men får ikke en gang en liten del av det den sunne mottar av livet”, hevder
Benedetti (1981, 27). Livslidelsens ensomhet er søkt forstått i et dialektisk forhold til
sykdomslidelses ensomhet, smertefullt transformert inn i det kroppslige. Lidelsens ensomhet
innenfor vardende-dimensjonen er ut fra min forståelse bortenfor ontologien — inn i den virkelige
virkelighetens kanskje ukommuniserbare ensomhet.
8.9 “Jeg ønsker meg det modne hjertet”
Jørgen er den andre av informantene fra pilotundersøkelsen som er innlemmet i
hovedundersøkelsen. Metodisk tilnærming har i prinsippet vært i samsvar med de øvrige
informanter.
Presentasjon av informanten
Informanten betegnes som Jørgen, og er en mann i tretti- årene. Uoppfordret forteller han at han
har en schizofren sykdom. “Sykdom?” “Ja, jeg tar jo medisiner, ikke sant, og jeg har hatt flere
psykotiske og prepsykotiske perioder med innleggelser i sykehus”. Jørgen liker området han bor i
med sine kafé- og kulturtilbud, men mener at bydelen har gjort for lite for de psykiatriske
pasienter som bor der. Et kulturprosjekt var planlagt i bydelen, og Jørgen var blitt lovet arbeid i
dette, men prosjektet har strandet. Han deltar i en malergruppe i bydelens aktivitetstilbud. Jørgen
har vært aleneboende i lengre tid og har satt sitt eget preg på leiligheten i form av bilder han selv
har malt, bl.a. et selvportrett. I stuen på et sort bord med hvit duk ligger en Bibel. Til den