5 Ensomhet belyst i ulike teoretiske disipliner. - Doria

228
den ene siden innebære en anonymisering av en slik grad at det spesielle ved den enkelte kan
risikere å framstå, jeg hadde nær sagt, som et rent eventyr. På den andre siden, om en søker
dybdeforståelse av den enkelte, må en beskrive kontekst og i noen grad berette om situasjoner,
samt gjengi informantutsagn idet de er sentrale for meningssammenhengen. Dette er et
diskursetisk dilemma som jeg har sett lite omtalt. En løsning i forhold til dette har jeg omtalt i
metodekapitlet, der jeg har foretatt en stor grad av anonymisering av fysiske forhold som: navn,
alder, utseende og faktiske forhold i livssammenhengene som ikke har hatt betydning for
meningssammenhengen.
Etisk handlingskonsekvens
Hos to av informantene har jeg gjengitt utsagn, og gitt disse en tolkning som utad isolert kan sees
som etisk klanderverdig idet de kan sees på som pinlig eller skamfullt for informanten. Utsagnene
og etterfølgende tolkning kan sies å gå for langt inn i informantenes intime liv. På den andre siden
har jeg gjennom tolkning søkt å formidle en forståelse av denne unike ensomhetens
meningssammenheng i det almene. Det tilsynelatende fremmede og eventuelt pinlige er m.a. søkt
forstått innenfor det allment menneskelige. Som eksempel er Jørgens sextelefoner. Her var det
ikke intervjuet, som ifølge Knizek (1998) kan gå for dypt slik at en får informasjon som bringer
opp et etisk dilemma, som førte til informantens utsagn. Gjennom forskerdeltagelsen i samvær
med psykiatrisk sykepleier var dette et stadig tilbakevendende tema, og ut fra mitt syn en sentral
dimensjon i forståelsen av hans ensomhet, som lå i spenningsfeltet mellom religion og kjærlighet.
På den ene siden mener jeg å ha ytet informantene respekt og tatt ansvar for hva de har formidlet,
hvori dette intersubjektive forhold medførte et standpunkt som førte til valget av presentasjon og
tolkning av den enkelte informant. På den andre siden står jeg likevel tilbake med et etisk dilemma
i en fortsatt etisk diskurs.
Et annet moment som muligens kunne blitt et etisk problem var hvis informantene hadde bedt om
å få gjennomlese datamaterialets analyser. Selv om informantene godkjente notatene etter
avsluttende forskningssamtale, bad de ikke om å få lese den analysen jeg gjorde i ettertid.
Nyström (1999) markerer at forskerens rolle ikke må tangeres med psykoterapeutens rolle (jfr.
Fog, 1994, kap.7). Her er det gråsoner, idet analysen i noen grad tangerer psykoterapiens
forståelsesform der denne er innenfor den hermeneutiske forståelse, men uten å tangere den
utøvende funksjon. I den utøvende funksjon kan erkjennende innsikt oppnås, men ofte etter flere
år. Informantene kan ved avhandlingens offentliggjøring muligens gjenkjenne sine ytringer og
etterfølgende tolkning, noe som på den ene siden muligens både kan føre til smerte som lindrende