5 Ensomhet belyst i ulike teoretiske disipliner. - Doria

76
traderinger av de fire evangelier. 128 Jesus fikk tilnavnet Kristus 129 . Dette grunnet seg i at hans
tilhengere trodde han var den Messias jødene ventet. Ut fra et nytestamentlig perspektiv er Jesus
skikkelsen enestående ved sitt intime forhold til Gud. Det antas at de ganger han trakk seg tilbake
for “å være alene” hadde han samtaler med Gud. I søken etter forståelse av Jesus ensomhet vender
jeg meg til fire situasjoner i hans liv, med henblikk på forståelse av paradokset mellom
menneskets ultimate ensomhet og Gudsfellesskapet. Situasjonene sees i sin sammenheng. Disse er
“Det siste måltid”, “Nattverden” , “Getsemane” og “Korsfestelsen.”
Det “siste måltid” (Mark.13, 12-21; Matt. 26, 17-25; Luk. 22,7-14, 21-23) forbereder Jesus
disiplene på at en av disiplene vil forråde ham. I min forståelse ser Jesus betydningen av svik,
samtidig som han gir de et valg. Så betydningsfullt sees sviket at “det hadde vært bedre for det
mennesket om han aldri var blitt født” (Mark. 14, 21). Kan det også forstås dit hen at svik handler
om å svikte det dypeste i seg selv – svikte sin Gudsdimensjon?
I “nattverden” ser Jesus sin egen død og oppstandelse, noe som kommer til syne: “Aldri mer skal
jeg drikke av vintreets frukt, før den dag jeg drikker den på ny i Guds rike”. (Mark.,14, 25). Han
gir seg selv til disiplene gjennom brødet og blodet. Handlingen kan muligens forståes som den
begynnende avsondring fra disiplene og fra menneskene.
I “Getsemane” nærmer Jesus seg den menneskelige ensomhets lidelse, samtidig som han påtar seg
alle menneskers ensomhet. Jesus blir prøvet i alle menneskelige situasjoner. Som oss mennesker
blir han grepet av angst og forferdelse for døden. Men i det samme en dyp sorg, muligens en
kjærlighetens medfølelse til mennesket. Han sier: “Min sjel er tynget til døden av sorg” (Mark.14,
34). Han ber Peter, Jacob og Johannes våke over ham, men de sovner. Jesus ser at hans time er
kommet, og at han skal overgis “til syndernes hender”. Det er i denne timen i Getsemane hans
soningsoffer er blitt tolket som den kjærlighetsvei han har gått for mennesket. Jesusskikkelsen er
m.a. den materialiserte Agape kjærligheten. Født som Guds sønn kom han til oss i kjærlighet. Men
er det i kjærligheten lidelsen oppstår? En underlig ensomhetens lidelse? Om det er slik, må en ikke
da spørre om kjærlighetens hvorfor? Bør da spørsmålet om kjærlighetens hvorfor ha forrang
framfor lidelsens hvorfor? 130
128
En synes å ha nådd fram til en forståelse for når og hvordan de fire evangeliene ble tradisjonsbearbeidet. Johannes
evangeliet antas eldst og Markus evangeliet yngst, og der Matheus har tradert Markus (Mosvold, samtaler, 2002).
129
Kristus er den greske termen for Messias. Messias var en kongetittel i det gamle Israel og betyr den “salvede”
(Aadnes, 1979 ).