5 Ensomhet belyst i ulike teoretiske disipliner. - Doria

49
bl.a. religionen den kulturelle livsanskuelse som gav mening og gyldig begrunnelse for de fleste
samfunnsaktiviteter, og som det ikke ble stilt spørsmål ved. I det gruppestyrte samfunn har det
skjedd en kulturell frisetting, som synes å etterlate det moderne menneske i en anelse om sin
ontologiske ensomhet. Så når Mijuskovic (1979) hevder at mennesket er ontologisk ensom, kan
dette ha sin gyldighet, og hvor ensomheten i sin multidimensjonelle kompleksitetet og subjektive
ytringsformer i større grad synliggjøres i det moderne. “Western society has gradually discarded
many social supports that once provided protection or relief from loneliness” (Casey & Holmes,
1995,177). På den annen siden kan den kulturelle frisetting i et eksistensialistisk perspektiv gi
mennesket positive muligheter til å grunne over eksistensens ensomhet. En eksistensens ensomhet
som er, og ikke nødvendigvis bare dreier seg om lidelsens ensomhet. En synes i dag å ane en
individualistisk posisjon som på den ene siden medvirker til en subjektiv opplevelse av en
dybdeensomhet. På den andre siden en hjelpeløs usikkerhet på hva og hvilket fellesskap som kan
gi grobunn og /eller kraft for den meningsfulle ensomhet. Spørsmålet med kommentarer synes
imidlertid å stå i motsetning til Killeen: “It is probable that loneliness will be an increasing
problem for individuals of any age group because of the philosophy that underlies today’s
materialistic society” (Killeen, 1998, 6). Internasjonalt er likefullt ensomhet hos Nanda (Nursing
Diagnoses) kommet inn på sykepleiens diagnostiske kart -og ikke som et eget fenomen, men som
Risiko for ensomhet, ( min kursiv) ( Nanda,1994).
En kan konkludere med at en innenfor den kliniske vårdvitenskap utfordres i å søke og å utforske
temaer som kan gi dypere forståelse for de eksternalistiske kontekstuelle meningssammenhenger i
spenningsfeltet mellom ontologisk og kontekstuell ensomhet. Dette antas å gi næring og bidrag til
den systematiske vårdvitenskapens emner.
5.4 Ensomhet belyst innen filosofi
Hvordan oppspore den eiendommelige status ved ensomhetens lidelse? Hensikten med dette
delkapitlet er videre søken etter forståelse av ensomhetens ontologiske substans. Tilnærmingen
åpner med en belysning av forholdet “solus ipse” og angst, med filosofen Heidegger som hjelp.
Dernest vil ensomhetens lidelseskompleksitet søkes belyst ved selvets pluraliteter ved Mijuskovic
(1979). I neste trinn vil det skje en vending mot mulig meningsfull ensomhet, hvor en i “lidelens
gode lyst” strever etter autentisitet, og i å åpne seg opp for livets mysterier (Eriksson, 1993).
Teksten vil tilkjennegi med på hvilken måte jeg forstår teoriene, noe som innebærer en
tolkningsutfordring.