5 Ensomhet belyst i ulike teoretiske disipliner. - Doria

163
Tryms “initiativløshet” synes mer å forståes i forhold til en kraftløshet, der han overgir seg til sine
drømmer på avsides steder. Trym har gjennom våre samtaler uttrykt et motsetningsfylt forhold til
dette. På den ene siden fanges hans interesser nærmest barnlig fort. Han drømmer om å bli lærling,
men i neste øyeblikk sier han, at han verken har kraft eller energi til å utholde noe over tid. På den
annen side synes han også å ha en kraftfull vitalitet i seg. Dette kommer til syne i smidig kvikkhet
i bevegelser og ansiktsuttrykk. Synonymet ‘avsides’ knytter an til bindinger som bl.a.
‘avsidesliggende, skjult og utilgjengelig’. Trym uttrykker to forhold omkring dette. Dels forteller
han om sin trang til bokstavelig å oppsøke avsidesliggende steder i naturen, der han kan drømme
og fantasere, og dels ønsker han på et plan å ikke være synlig for andre, underforstått at andre da
ville fordømme ham (jfr. presentasjon).
Tryms individualitet kom til syne i den avsluttende forskningssamtale. Samtalen åpner med at
Trym sier: “Nå er det alvor,” og fortsetter med å si at han har følt seg ensom siden han ble født.
“Jeg har hatt mye vondt, og synes jeg har levet i en eventyrverden, en eventyrverden der jeg
prøver å gjøre det gode og ikke det onde. Mest av alt vil jeg være som Askeladden. Være den som
ikke er som de andre gutta, fordi Askeladden kom til målet. Jeg vil ikke være som Per og Pål,
fordi de kom ikke til målet.”
“Er Askeladden ensom?”
“Nei,” svarer Trym, “ han har jo ikke så mange, men han bryr seg heller ikke om det.”
Synonymet ‘unik’ knytter an til bindinger som ‘enestående, sjelden, original og uerstattelig’.
Synonymet ‘fengslet’ knytter an til bindinger som ‘fengsle, interessevekkende, trollbinde og
oppta’. Trym synes med sine utsagn å favne synonymene ‘unik og fengslet’ som ensom med sine
bindinger. Trym viser noe av sin indre rike verden gjennom Askeladdens interessevekkende
skikkelse. En skikkelse han opptar og identifiserer seg med.
Hvordan kan en gjennom Askeladd- symbolet utvikle dybdeforståelse av
informantens ensomhet i forhold til livslidelse og sykdomslidelse?
Under avsluttende forskningssamtale endret samtalen seg nærmest fra et logos språk til et mytos
språk. 175 Hohr (1993), som er spesielt opptatt av eventyr som erkjennelse av emosjoner, søker å
vise hvordan det subjektive begjær, subjektive lengsler, ønsker og frykt formuleres i eventyrets
175 Det er interessant at pasienter med alvorlig psykisk lidelse mer foretrekker termen “ poetisk logikk” istedenfor
spesialistenes termer som: paleologisk eller parataksisk tenkning (Frese, 1993).