5 Ensomhet belyst i ulike teoretiske disipliner. - Doria

35
Innenfor sykepleie- og vårdforskning er det få studier som spesifikt har direkte relevans for denne
studiens empiriske forskningsspørsmål. På den annen side er følgende artikler indirekte
interessante. Raymonds artikkel (1996) setter fokus på helbredelses prosessen i sykepleie -
pasientforholdet hos institusjonaliserte schizofrene pasienter. Killeen (1998) påpeker, som flere
forfattere, at ensomhet er et lite diskutert tema og derfor vanskelig å definere. Hun berører
ensomhetens tabu (det skamfulle i å uttrykke sin ensomhet) 65 . I en gjennomgang av ulike
sykepleieteoretikere som omtaler ensomhet peker hun på to forhold. Det ene er at ensomhet hos
ulike type pasienter og ulike type lidelser praktisk kan hjelpes med ulike midler, fra å ta med seg
objekter til institusjonen hjemmefra, til kjæledyr, til ulike grupper m.m. Men som Killeen hevder,
er vi ikke kommet nærmere i forståelsen av selve ensomhetsfenomenet. Hun konkluderer sin
artikkel med at ensomhet fordrer sensitiv nærværenhet mer enn praktiske løsninger. Som Killeeen
behandler Vuokila-Oikkonen, Janhonen, Nikkonen (2002) forholdet ensomhet og skam, der skam
over sin psykiske lidelse medfører følelser av annerledeshet og ensomhet. Pasientens følelse av
skam blir imidlertid ignorert av vårderene. I søk på “solitude” var følgende artikler innenfor
området av caring og indirekte relevante for denne studien: Wilkins (1999); Larsson (1997);
Arisawa (1980) 66 og Polcino (1979).
Innenfor teorifeltet om ensomhet ses en forskjell på tenkningen innen USA og Europa, i det
artikler fra USA gjennomgående anser ensomhet som lidelse, som noe som kan bekjempes, mens
en i Europa i mindre grad har denne dominante “sykdomstenkning” og praktiske tilnærming.
Dette kommer bl.a. til syne i Nanda Nursing Diagnoses (NANDA), 1997-1998.
Sykepleiediagnosenes klassifikasjon har i 1982 begrepet sosial isolasjon, hvor de definerer denne
som: “Aloneness experienced by the individual and perceived as imposed by others and as a
negative or threatened state. I 1994 anvendes termen ‘risk for loneliness’ Den defineres som
“subjective state in which an individual is a risk of experiencing vague dysphoria.” NANDA synes
diffus i sin omtale av ensomhet, og i uttrykket “risk for loneliness” kan en spørre om ensomhet
betraktes som sykdom?
Forholdet ensomhet og psykisk lidelse.
65
Killeen (1998) referer til sentrale ensomhetsstudier som: Weiss,1973; Rokach,1989; Peplau and Perlman, 1982,og
deres definisjoner av ensomhet.
66
En har søkt å få tak i hele artikkelen for en evt. oversettelse fra japansk til engelsk, men har ikke lykkes i dette.