5 Ensomhet belyst i ulike teoretiske disipliner. - Doria

219
Men er kravet til spenningen mellom struktur og innholdsrikdom ivaretatt? (Larsson, 1993).
Strukturkravet er på den ene siden søkt imøtekommet dels gjennom studiens oppbygning og dels
gjennom synliggjøring av kongruens mellom studiens spørsmål og metodologiske implikasjoner
(Polit, Beck & Hungler, 2001). På den andre siden har utforskingen av ensomhetens kompleksitet
muligens gått på bekostning av oversiktlighet.
Hensikt og begrunnelse for semantisk og etymologisk analyse av begrepet ensom var treleddet.
For det første medførte teoribelysningen en nødvendighet av semantisk og etymologisk analyse,
fordi det totale datamaterialet etter hvert fremstod som substanskunnskap i helsens og lidelsens
dialektiske forhold på ulike nivåer. For det andre er det ikke tidligere foretatt denne type
begrepsanalyse av ensom i Norge. Da forskningsfeltet viste at ordet ensomhet kan forståes
forskjellig i ulike land (Ehrlich, 1998), anså jeg det interessant med på hvilken måte begrepet
ensom kunne forståes på norsk. For det tredje spiller grunnleggende forståelse av begreper en
integrerende rolle i forskning, begrepsanalyse er beskrevet som byggesteiner i teoriutvikling
(Nåden & Eriksson, 2002) Den er m.a. substans for videre teoriutvikling, og kan utgjøre lenken
mellom abstraksjon og data (Morse, m.fl., 1996). I empiriens studie er begrepsanalysens
diskriminasjonsparadigme (første nivå) aktivt anvendt abduktivt gjennom hele prosessen, og anses
som lenken mellom teori og empiriens tolkninger.
9.2 Metodologiske og metodiske dimensjoner
Menneskets ensomhet og dermed pasientens ensomhet i den vårdende verden, er det
grunnleggende for studiens metodologiske tilnærming, noe som innebærer at den hermeneutiske
tilnærming blir sentral. Studiens vei mot kunskapsutvikling hviler derfor på graden av forståelse
av den ontologiske virkelighet jeg søker kunnskap om, og ikke bestemte teknikker eller metoder
(Eriksson, 2002).
Innenfor empiriens teoretiske og substansielle dimensjon vil kritisk granskning avgrenses til to
forhold, som både har en substansiell og metodologisk implikasjon. Det ene er overensstemmelse
mellom virkelighet og tolkning, der korrespondansekriteriet ofte forbindes med at det er bare en
rett tolkning. Jeg slutter meg i stedet til Larssons uttrykk om empirisk forankring (Larsson, 1993),
som er konsistenskriteriet vedrørende tolkningens indre logikk og som er i hjertet av den
hermeneutiske ansats. Konsistenskriteriet finnes likeledes i alle former for kvalitative studier
(Larsson, 1993).