5 Ensomhet belyst i ulike teoretiske disipliner. - Doria

48
synes barnet å utvikle en “radar” for den usynlige forskjell. Den samme “radar” utvikler følsomhet
for smaken. Å ha en følsom “radar” for noe som er på moten, krever hurtige tilpasninger.
Kameratflokkens dom for den som er annerledes er uberegnelig, streng og nådeløs, fordi det ikke
finnes hevd i konsekvensene, i det normreglene oppstår i nuet. Konsekvensen blir at det
gruppestyrte barn søker en ekstrem tilpasning til gruppen. Det skjer en gjensidig speiling på det
ytre plan, i en gruppe der man allerede likner hverandre hva angår alder, hudfarge og klasse,
hevder Riesman. Hva et barn kan risikere på et indre plan, der ytre gjensidig speiling er den
overveiende bekreftelse, kan være unngåelse av nærhet i kameratflokken. På den ene siden kan en
ytre speiling være et gjensidig gode i sin sosialiserende funksjon. På den andre siden, om dette er
den overveiende bekreftelse, kan en risikere en indre fremmedgjørende ensomhet.
De moderne eventyrfortellerne
Riesman nevner spesielt tegneseriene som vesentlig påvirkningsfaktor. Tegneseriene er siktet inn
på spesielle årsklasser fra 2 – 20. I tegneseriene, i motsetning til det indrestyrte samfunns roman
der en langsomt kunne erverve seg forståelse for heltens moralske umoralske dyder, finner vi en
rask forståelse for hvem som vinner. Om “vinneren” er moralsk eller umoralsk blir en
biomstendighet. Som en konsekvens peker Riesman på: “Identifikationens indhold bliver fattig til
den grad, hvor bogstavelig talt det eneste bånd mellem læser og helt er den omstændighed at,
helten vinder ” (Riesman, 1985, 141).
Normenes tidligere institusjonelle betydning har endret karakter, og oppstår i følge Riesman i et
historieløst vakuum. Normene dreies ved det mot en situasjonsetikk.
Forståelse av ensomhetens kontekstuelle meningssammenheng
I et metaperspektiv synes det å ha skjedd en innholdsmessig svekkelse av livsverdenens
komponenter som personlighetens forhold til samfunn og kultur, noe som synes å etterlate
“aktualitetsjegeren” i diffus angst og ensomhet. 87 Hva innebærer forannevnte for forståelsen av
mennesket i klinisk vårdvitenskap? Vesentlig, ut fra min forståelse, er at en innenfor klinisk
vårdvitenskap øker sin merforståelse av det historisk nye, hva angår de eksternalistiske faktorers
indre meningssammenheng. Om en forfølger det habermaske og det riesmanske perspektiv kan
muligens følgende spørsmål være relevant. Har kolonialiseringen av menneskets indre verden i
større grad avdekket menneskets bevissthet på sin ensomhet? I det tradisjonsstyrte samfunn var
87
Kurtz (1983), en besvarer av leserbrev i et amerikansk tidsskrift, forteller om dominans av brev der ensomhet
synes å være det underliggende teama..