5 Ensomhet belyst i ulike teoretiske disipliner. - Doria

229
forståelse. På den andre siden behøver ikke informantene være enig i min tolkning av deres
ensomhet, da tolkningen står for min forståelse og ikke deres. Min vurdering av dette vanskelige
etiske dilemma opp mot de etiske prinsippene for sykepleieforskning (NNF,2003) var at det
offentlige rom i første rekke burde gis kunnskap om informantenes ensomhet for videre utvikling
av en rettferdig og respektfull vård. I andre rekke blir det mitt moralske ansvar å ta belastningen
med tolkningens etiske dilemma. (jfr. Tranøy,1986).
10 Savn som ensomhetens essens –en vårdvitenskapelig
diskusjon
Innledning
Dette kapitlet har teorigenererende hensikt, der jeg først vil diskutere forholdet savn og ensomhet i
klinisk psykiatrisk kontekst. Diskusjonen vil fremkomme på et overordnet nivå, der savn som
fenomen vil inngå som et potensial i en fornyet diskurs mellom teori og empiri. Dernest foretas en
overordnet vårdvitenskapelig og filosofisk diskusjon på antagelsen om “savn” som ensomhetens
essens. Det overordnede perspektiv vil ses i lys av subjektivitetens betydning i ensomhet og dens
forhold til tid og romdimensjonen. Både ensomhet og savn er knyttet til den enkeltes subjektivitet,
noe som er sparsomt påaktet i psykiatrisk nomotetisk vitenskapelig kontekst og litteratur. Det
paradoksale her er at en samtidig og hele tiden er i et vårdende intersubjektivt forhold til
pasientene ved våre spørsmål om hva de føler, hvordan de opplever sine liv osv. og hvor
pasientene med alvorlig psykisk lidelse opplever det lindrende når den vårdende lytter til hans
opplevelse. Og jeg henter opp: “ Subjectivity is a major part of our field and we know so
incredibly little about it” (Strauss, 1996, 206).
Siste diskusjon ville sannsynligvis ikke vært mulig om ikke informantene i sin ontologiske
virkelighet hadde gitt av sin dyrekjøpte ensomhetserfaring. Antagelsen om savn som essens i
ensomhet er derfor primært framkommet på bakgrunn av den empiriske undersøkelse, noe som
skulle tilsi at kun begrepsanalyse ikke gjør disse undersøkelser overflødig. Sekundært anses det
følgende teoretiske perspektiv i ensomhet å gi bidrag til vårdvitenskapen. Det kontekstuelle
perspektiv (bl.a. gjennom myter og historien) viser at ensomhet ikke er et nytt fenomen. Kritisk
kulturperspektiv på ensomhet viser betydning av to forhold. Det ene er de ulike kontekstuelle
eksterne faktorers påvirkning på ensomhet i det moderne samfunn (jfr. Kap.5.3). Disse faktorer
åpner muligens opp for den eksistensielle ensomhet i det moderne menneske, og hvor mennesket
gis mulighet for å grunne over sin eksistensielle ensomhet. Kanskje på en annen måte enn tidligere
generasjoner, som for eksempel av Riesmans (1985) betegnelser av det indrestyrte samfunn og