5 Ensomhet belyst i ulike teoretiske disipliner. - Doria

38
artikler er på den ene siden relevante i den forstand at de relaterer seg til ensomhet som sådan. På
den andre siden er det ingen som spesifikt tar opp denne studiens empiriske tema. Innenfor
vårdvitenskapen er Lindströms studier (1995, 2002), relevante med henblikk på ensomhetens
betydning i relasjon til personer med alvorlig psykisk lidelse. Likeledes anses Lindströms og
Lindholms studier (1998, 2001); Nyström (1999); samt Erdner m.fl. (2002) viktige med henblikk
med henblikk på ensomhetens dialektiske forhold mellom helse og lidelse i vårdvitenskapelig
perspektiv. I søk på solitude i Medline og Cinahl framkommer flere av tidligere nevnte
ensomhetsartikler, samt spesielle artikler om solitude. Et overveiende inntrykk er den manglende
diskriminering med hvordan begrepene ensomhet og solitude behandles i forhold til hverandre.
Solitude belyses for eksempel både som lidelse og et gode (Younger, 1995; Rocach, 2000, 2001,
2001).
Ut fra min forståelse er det ingen som eksplisitt belyser det virksomme og det eksistensielt
dynamiske ved ensomhet hos aleneboende personer med alvorlig psykisk lidelse. Hva som
fremkommer er at ensomhet indirekte belyses i sammenheng med ulike lidelser og fenomener. I
den grad ensomhet synliggjøres er konteksten i overveiende grad ulike typer institusjoner. Kan
dette ha sin grunn i at ensomhet er et så allmennmenneskelig fenomen? Er det derfor ensomhetens
indre og ytre karakter ikke har tiltrukket seg spesifikk oppmerksomhet fra nyere faglitteratur ?
Resultater fra studier om ensomhet, som startet på slutten av 1950 tallet i USA og i Norge på 70tallet,
viser varierende oppfatninger og til dels motsetningsfylt forståelse av ensomhet.
Motsetningen synes grovt sett å gå mellom forståelse av ensomhet som sykdom som kan
behandles på den ene siden (Shein, 1974; Gaev, 1976; Peplau & Perlman,1982; Blai, 1989;
NANDA, 1997, 1998;) og på den andre siden ensomhet som en iboende dimensjon i menneskets
eksistens (Fromm-Reichmann, 1959; Powys, 1974; Mijuskovic, 1979; Heidegger, 1981;
Lindström, 1995, 2001; Lindholm, 1998; Gadamer, 2000; Lindholm & Lindström, 2002).
Endret forforståelse med konsekvenser for valg av litteratur.
Forskningsoversikten medførte utvidende, og endret forforståelse av ensomhetsfenomenet. I det
forforståelsen var dominert av ensomhet som lidelse medførte teorifeltet spørsmål om
ensomhetens muligheter for helse. Ensomhet syntes m.a. å gi seg ulike subjektive uttrykk i så vel
almen helse som i almen lidelse. Med henblikk på den nærmest eksplosjonsartede interesse for
ensomhetsfenomenet fra 2001 oppstod spørsmålet om hvorfor ensomhetsfenomenet har fått så stor
interesse i de moderne vestlige samfunn? Jeg forlot spørsmålet i det de var utenfor studiens