5 Ensomhet belyst i ulike teoretiske disipliner. - Doria

7.5 Metode for tolkning
109
Studiens tolkningsramme er innenfor vårdvitenskapelig hermeneutisk perspektiv i psykiatrisk,
klinisk kontekst, og er fremkomponert i en refleksiv prosess for å skape orden og begripelighet
gjennom den mening som oppstår fra data (Eriksson & Lindström, 2000, (red.); Polit, Beck &
Hungler, 2001). Forankringen i vårdvitenskapens ethos er retningsgivende for tolkningens sikte.
Som forsker, hvor Gadamer (1997,1999) er inspirasjonskilde for tolkning, står jeg overfor flere
utfordringer i den hermeneutiske prosesstolkning. Det ene er at det ikke er systematiske regler for
verken tolkning eller presentasjon av tolkning, det andre er selve organiseringen av omfattende
datamateriale. Det tredje er å komponere en tekst som unngår kategorisering, i det en gjennom
kategorisering kan risikere å tape nyansene i den mening som fremkommer (Polit, Beck &
Hungler, 2001). Tolkning er ifølge Hummelvoll & da Silva (1996) aldri mekanisk, dvs. som en
reproduksjon av fakta, men inneholder alltid et nyskapende moment. Hva tolkningen derfor
tilstreber er en søken etter forståelse i et innside perspektiv, slik informanten har erfart sin lidelse.
Gadamer hevder at hver lesning er en oversettelse, og tjener som modell for de vilkår en har for
forståelse, og hvor en i oversettelsen tilegner seg det fremmede som fremmed (Gadamer, 1997). I
veien mot forståelse tilslutter jeg meg Donaldson og Laing som framhever betydningen av å ikke
forklare pasientens erfaring inn i kjente kategorier innenfor teorier om alvorlig psykisk lidelse,
eller å anta at det dreier seg om forstyrrelser ut fra ulike årsaksforhold. Gjør vi det risikeres
muligheten for å forstå hva informantene meddeler meg (Donaldson, 1994, 110; Laing, 1968, 28).
Presisert kan en si at det ikke er valgt en bestemt metodikk, men mer en åpenhet hvor siktet er å
føre tolkningen så dypt som jeg evner å forstå. Ulike teorier som anvendes er ikke fristilt fra
øvrige tolkningskomponenter, men tjener som hjelp i nært forhold til hverandre i søken mot
forståelse av informantenes kvalitative ensomhet i sin aleneboende kontekst (Åkerberg, 1986).
Betydningen av “å se” det en ikke tidligere har sett eller gjort seg bevisst øker forståelsen av den
enkelte i sin livssammenheng (Eriksson, 1987; Lindström, 1994), noe som kommer til uttrykk i
Strauss’ tekst: “There is a deeper, richer, perhaps more human aspect and experience which in our
field is so often neglected especially in our theories (Strauss, 1994, 106).
Tolkningen tilstreber en dialektisk bevegelse mellom teori og empiri. Informantenes utsagn søkes
forstått i en sammenføyning av forforståelsens teoretiske belysninger i kapittel 4, og den
semantiske analysens diskriminasjonsparadigme i kapittel 5, der disse er nedfelt i de
sammenfattende essenser i relasjon til helsens og lidelsens nivåer. Dette innebærer at
tolkningsteoretikere som Eriksson (1993); Lindström (2003); Mijuskovic (1977–1986); Gadamer