5 Ensomhet belyst i ulike teoretiske disipliner. - Doria

147
ensomhet på værende nivå i Dagnys angst og uro for hva som vil skje når mor faller fra. I disse to
ensomhetsnivåene på vardende og værende nivå synes hennes livssammenhenger å ha snevret seg
inn. Tilbake står hennes konkrete opptatthet av å være alene om spørsmålet: Hvem har vært i mitt
hus?
Som psykiatrisk pasient er det ingen som har samtalt med henne om hennes ensomhet. Derimot er
det rimelig å anta at vårderne har samtalt mye om hennes bekymringer omkring “innbruddet”, noe
som ikke har lindret. Tvert imot er hun fremdeles opptatt av dette, tross sin innsikt for “det
sykelige”. Det synes som om vårderne har gitt opp, noe som viser seg i en form for utstøtelse av
det informanten er mest opptatt av, i det hun ikke lenger verken gis muligheter til å bearbeide sin
uro gjennom polikliniske samtaler eller med hjemmesykepleier. Lidelsens ensomhet i det ytre
synliggjøres gjennom tap og amputasjon av de fleste livssammenhenger.
I relasjon til andre forskningsspørsmål, om hva som oppleves som godt eller ubehagelig i
informantens aleneboendehet, synliggjøres det “gode” og lindrende gjennom flere forhold, og har
sammenheng med hennes helsepotensialer. Det ene er hennes talent for trøst gjennom ulike
kreative objekter. Hennes lindring ligger m.a. i objekter og mindre i mellommenneskelige
relasjoner. Dette kan være et tveegget sverd, men behøver ikke å være det. På den ene siden kan
objekter sees som erstatning for mennesker i en resignasjonens trøst. På den andre siden kan
nettopp kreative objekter som litteratur, musikk, malerkunst m.m. bidra til en god ensomhet, med
muligheter til indre vekst. Det ubehagelige for Dagny i hennes aleneboendehet er to essensielle
forhold, hvor det ene er den manglende hjemmefølelse og det andre er den utrygghet og angst hun
nærmest kontinuerlig har i forholdet “innbruddet”.
En kan konkludere med at vårdlidelsen arter seg dels som en krenkelse av pasientens verdighet og
uformell maktutøvelse (fortid), indirekte maktutøvelse (nåtid), og ignorering av informantens
indre forventninger.(fortid – nåtid – framtid).
8.5 “Jeg ble rabiat da Gud forlot meg.”
Turid er en av de to personer fra pilotundersøkelsen, som er innlemmet i hovedundersøkelsen.
Veien til forståelse av informantens ensomhet har i overveiende grad foregått i samsvar med den
metodiske tilnærming til de øvrige informanter.
Presentasjon av informanten.
Turid er en kvinne i begynnelsen av 30-årene. Hun sliter, som hun sier, med overvekt, og
begrunner dette selv som bivirkning av de medisiner hun daglig går på. Hun bruker ikke alkohol