5 Ensomhet belyst i ulike teoretiske disipliner. - Doria

107
kom. Dette er ut fra egen erfaring ingen selvfølge, fordi om noe oppfattes som for ubehagelig
velger pasienter ofte å ikke være tilstede.
Observasjonene og samtalene ble nedskrevet så nøyaktig som mulig ca. 15 minutter etter ‘papir og
blyantmetoden’ etter hvert besøk i informantens leilighet (Polit, Beck & Hungler, 2001, 280).
Beskrivelsene foregikk på nærmeste stille sted og omhandlet hva informanten hadde sagt og
hvordan sykepleieren forholdt seg, hva hun/han sa, hva jeg selv sa. Hva som hindret meg fra den
fulle forvirring, var fokus på tema, der pasientens utsagn, ansiktsuttrykk, mimikk og gester var
det primære.
Ved tredje hjemmebesøk ble modifisert projektiv tilnærming anvendt. Denne tilnærming er bl.a.
anvendt av Edgar (1999). I løpet av de to første hjemmebesøk hadde vi bl.a. samtalt om
informantenes interesser hvor jeg stilte spørsmål om informantenes mulige interesse for ulike
kunstarter. Det kunne være skjønnlitteratur, billedkunst, musikk, eventyr m.m. Informanten ble av
meg bedt, ut fra den kunstart hun/han hadde et forhold til, om å tenke på et kunstverk som kunne
gi ord til hennes/hans ensomhet, som vi da kunne samtale om ved neste besøk. Informantene sa
seg villig til dette, og ved fjerde hjemmebesøk samtalte vi om hva for eksempel musikken, bildet
eller eventyret representerte for informantenes ensomhet, og på hvilken måte.
“The rationale underlying projective techniques is that the manner in which a person reacts
to unstructured stimuli is a reflection of the persons needs, motives, attitudes, or personality
traits” (Polit,Beck & Hungler, 2001, 275).
Fjerde besøk ble gjennomført i henhold til planlegging. Tiden ble noe varierende alt etter hva
informantene orket, men varte aldri under en time. Under samtalemøtene var jeg oppmerksom på
hvilken stol informanten betraktet som sin. På grunn av at informantene ofte hadde behov for
“rom”, passet jeg på å ikke sette meg for nær. Rommet kan bety både nærhet og distanse. I
begynnelsen ble det noe problematisk å finne ut av, fordi både nærhet og avstand kan bety så vel
beskyttelse som farlig nærhet alt avhengig av den enkelte (Benedetti, 1974). Den enkeltes romopplevelse
kunne også gjenspeile informantens ensomhet, hans måte å være sammen med andre
på. “Vi ser og handler i rommet. Rommet har atmosfære og struktur. Det kan både hjelpe og
hindre vårt blikk i å møte den andre – samtidig som vi slår an en tone i rommet og gir det preg”
(Martinsen, 2000, 13).
Personer med alvorlig psykisk lidelse har ofte en “hudløshet” som en bør være oppmerksom på,
og verken komme for kroppslig nær, eller for tett blikk kontakt. Derfor valgte jeg å ikke sitte midt