Innkalling og saksliste

De ulike emnestørrelsenes andel av totalt antall emner per fakultet i2011, i prosent100 %90 %80 %70 %60 %50 %40 %30 %20 %10 %0 %84810 513912263121454252 3836854 5Helse- og Humaniora og Kunstfag Teknologi og46551811Økonomi og100Lærerutdanning40-603020-2515107,550idrettsvitenskappedagogikkrealfagsamfunnsvitenskapN = 68 - 299 emner per fakultet. Merk: For kategorier som utgjør3 prosent eller mindre, er det ikke oppgitt prosenverdier i grafikkenUniversitetet hadde i 2011 1 248 emner med ordinær eksamen. Dette innebærer en svak økning fra2010, med 76 flere emner i 2011.Universitetet har flest emner i størrelsen 10 studiepoeng, deretter 15 studiepoeng og 5 studiepoeng.15 studiepoengsemnene øker sin andel av emnemassen noe, og utgjør i 2011 16 prosent avemnemassen mot 13 prosent i 2010. Dette er en ønsket utvikling. 10 studiepoengsemnene sin andelav emnemassen går noe ned fra 47 prosent til 45 prosent i 2011.Grafikken over viser sammensetningen av emner etter størrelse i antall studiepoeng på det enkeltefakultet/avdeling. Avdeling for lærerutdanning har utelukkende emner uten studiepoeng. Dette er iall hovedsak praksisemner i lærerutdanningene. De er organisert som selvstendige emner av tekniskegrunner, men praksisopplæringen inngår som en integrert del av studiepoenggivende emner. Allefakultetene har et stort innslag av 10 studiepoengsemner. Fakultet for teknologi og realfag har ogsåen stor andel emner på 5 studiepoeng, mens 15 studiepoengsemner utgjør en vesentlig og noeøkende del av emneporteføljen på Fakultet for teknologi og realfag, Fakultet for humaniora ogpedagogikk og Fakultet for kunstfag. Antall emner på 5 studiepoeng ved Fakultet for teknologi ogrealfag vil gå ned etter hvert som ny fagplan for ingeniørutdanningene, med kun emner på 10studiepoeng, fases inn.3.8 Faglig utvikling av studier og emnerNasjonalt kvalifikasjonsrammeverkKunnskapsdepartementet fastsatte i mars 2009 nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyereutdanning. Kvalifikasjonsrammeverket er en systematisk beskrivelse av den kvalifikasjon kandidaterskal ha etter endt utdanning, med vekt på det enkelte nivås læringsutbytte og sluttkompetanse.Kvalifikasjonsrammeverket består av kategoriene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Deter delt inn i tre sykluser, der 1. syklus er bachelornivå, 2. syklus er masternivå og 3. syklus er ph.d.-nivå. Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket angir på overordnet nivå det læringsutbyttet19