Prop. 1 S (2010â2011) - Statsbudsjettet

More documents

Recommendations

Info

168 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetProgramkategori 06.90 Beskyttelse og innvandringUtgifter under programkategori 06.90 fordelt på kapitlerKap. Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010Forslag2011(i 1 000 kr)Pst. endr.10/11490 Utlendingsdirektoratet 3 601 103 4 574 643 3 755 840 -17,9491 Utlendingsnemnda 224 920 246 104 261 219 6,1Sum kategori 06.90 3 826 023 4 820 747 4 017 059 -16,7Utgifter under programkategori 06.90 fordelt på postgrupperPost-gr. Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010Forslag2011(i 1 000 kr)Pst. endr.10/1101-23 Driftsutgifter 3 617 320 3 825 383 2 962 663 -22,630-49 Nybygg, anlegg m.v. 100 000 176 000 76,060-69 Overføringer til kommuner 169 628 235 220 239 885 2,070-89 Overføringer til private 39 076 660 144 638 511 -3,3Sum kategori 06.90 3 826 023 4 820 747 4 017 059 -16,71. InnledningProgramkategorien omfatter utforming og iverksettingav den delen av innvandrings-, asyl- ogflyktningpolitikken som Justisdepartementet haransvar for. Utvikling og forvaltning av utlendingslovgivningen,driften av mottak for asylsøkere ogkvoten for uttak av overføringsflyktninger er deviktigste virkemidlene for gjennomføring av politikken.I tillegg til de sentrale instansene på området,Justisdepartementet, Arbeidsdepartementet(arbeidsinnvandring og EØS-innvandring), Utlendingsdirektoratet(UDI) og Utlendingsnemnda(UNE), dekkes vesentlige oppgaver innenforutlendingsforvaltningen av politiet og utenrikstjenesten.Fra 2010 ligger hovedansvaret for utlendingsfeltetog innvandringspolitikken i Justisdepartementet.Dette har styrket samordningen mellomforvaltningsoppgavene i politiet, UDI og UNE.Overføringen av ansvaret for integreringspolitikkentil Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementethar bidratt til å klargjøre ansvarsdelingenmellom innvandrings- og integreringspolitikken,men gjør også at det er viktig med gode samarbeidsrutinermellom departementene. Behovetfor slike rutiner forsterkes av at en betydelig delav nåværende innvandring til Norge sortererunder Arbeidsdepartementet.De største utgiftspostene under programkategori06.90 er knyttet til drift av mottak for asylsøkere(kap. 490, post 21), økonomiske ytelser tilbeboere i mottak (kap. 490, post 70), vertskommunetilskudd(kap. 490, post 60) og til drift avUDI og UNE (kap. 490, post 01 og 22 og kap. 491,post 01 og 21). Bevilgningsbehovet på feltet er istor grad avhengig av antallet personer som søkerasyl og andre tillatelser til opphold og arbeid iNorge. Bevilgningsforslaget under programkategori06.90 for 2011 innebærer en betydelig reduk-
2010–2011 Prop. 1 S 169Justis- og politidepartementetsjon sammenliknet med saldert budsjett 2010.Hovedårsaken er at det forventes langt færre asylsøkerei 2011 (10 000, derav 800 enslige mindreårige)sammenliknet med det som ble lagt tilgrunn i saldert budsjett 2010 (18 500, derav 2 800enslige mindreårige).Tabell 2.24 Sentrale prognoser til grunn for2011-budsjettetAntallAsylsøkere 10 000Overføringsflyktninger 1 200Oppholdssaker til UDI 77 600Familiemedlemmer til flyktninger(reiseutgifter) 700Personer i mottak, gjennomsnitt 18 080Tallene i tabellen er prognoser, og må ikke forvekslesmed måltall. Prognoser som gjelder asylsøkereog innvandring er usikre.2. Mål og delmålRegjeringens hovedmål er en helhetlig og konsekventinnvandrings- og flyktningpolitikk. For å nådette må utlendingsforvaltningen være samordnet,effektiv og serviceorientert og kunne håndterestore svingninger i antall søknader om opphold.Det er dessuten nødvendig med systematiskkunnskapsinnhenting som grunnlag for politikkutviklingog forvaltning.Det er sentralt for Regjeringen å sikre beskyttelseog hjelp til så mange som mulig av det storeantallet mennesker som er på flukt i verden. Vanligviser det mest effektivt å gi slik hjelp i sammeregion, ofte i naboland der mange flyktninger ogandre fordrevne befinner seg. Slike land mottarbistand fra FN og av enkeltland, bl.a. Norge, for åkunne ta seg av dem som er på flukt, jf. nærmereomtale i Prop. 1 S (2010-2011) for Utenriksdepartementet.I tråd med internasjonale forpliktelserog norsk lovgivning vil Norge også gi opphold tilasylsøkere som fyller vilkårene for beskyttelseeller oppholdstillatelse på humanitært grunnlag.Det er viktig å verne om retten til beskyttelse forflyktninger. For at asylinstituttet ikke skal bli svekketog miste oppslutning i befolkningen, ønskerRegjeringen å forebygge at personer som ikke harbehov for beskyttelse, likevel søker asyl her i landet.Videre er det et mål å forhindre at mange,også barn og unge som sendes på en farefull ferdfor å søke asyl i Europa, blir ofre for menneskesmuglereog menneskehandel. Mottakstilbudetfor asylsøkere skal være nøkternt og differensierti henhold til søkers behov og hvilken fase i asylprosedyrensøkeren er i.Innvandringen til Norge skal styres slik at dener samfunnstjenlig, balansert og bærekraftig. Innreiseog innvandring til Norge reguleres og kontrolleresi overensstemmelse med internasjonaleforpliktelser og avtaler. Det er ønskelig å legge tilrette for økende reisevirksomhet, og sikre atvisumbehandling og grensepassering foregåreffektivt og smidig innen de rammer Schengensamarbeidetgir. Regelverket for familieinnvandringskal sikre at nære familiemedlemmer kanleve sammen. Samtidig skal krav til inntekt(underholdskravet) sikre at den som bor her i landet(referansepersonen), kan forsørge den somflytter til Norge. Underholdskravet skal ogsåstyrke posisjonen til unge mennesker i Norge slikat de kan motstå press om å inngå ekteskap, oglegge bedre til rette for at de som får innvilgetopphold som familiemedlemmer kan delta aktivt isamfunnslivet. Regelverket for familieinnvandringskal dessuten forhindre at proformaekteskapgir grunnlag for opphold her. Videre er det et målå legge til rette for rekruttering av etterspurt utenlandskarbeidskraft, jf. nærmere omtale i Prop. 1 S(2010-2011) for Arbeidsdepartementet, og for kultur-og kunnskapsutveksling. Det er avgjørendefor innvandringspolitikkens legitimitet at personeruten lovlig opphold returnerer til hjemlandet såraskt som mulig, helst frivillig, men om nødvendigmed tvang. Innsats på returområdet er derfor høytprioritert.
Page 1:
Prop. 1 S(2010-2011)Proposisjon til
Page 4 and 5:
Kap. 466 Særskilte straffesaksutgi
Page 6 and 7:
Figur 1.1Figur 2.1Figur 2.2Anmeldte
Page 9:
Del IInnledende del
Page 12 and 13:
12 Prop. 1 S 2010-2011Justis- og po
Page 14 and 15:
Page 16 and 17:
Page 18 and 19:
Page 20 and 21:
Page 22 and 23:
Page 24 and 25:
Page 26 and 27:
Page 29 and 30:
2010-2011 Prop. 1 S 29Justis- og po
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 78 and 79:
Page 80 and 81:
Page 82 and 83:
Page 84 and 85:
Page 86 and 87:
Page 88 and 89:
Page 90 and 91:
Page 92 and 93:
Page 94 and 95:
Page 96 and 97:
Page 98 and 99:
Page 100 and 101:
100 Prop. 1 S 2010-2011Justis- og p
Page 102 and 103:
Page 104 and 105:
Page 106 and 107:
Page 108 and 109:
Page 110 and 111:
Page 112 and 113:
Page 114 and 115:
Page 116 and 117:
Page 118 and 119: 118 Prop. 1 S 2010-2011Justis- og p
Page 218 and 219:
Page 220 and 221:
Page 222 and 223:
Page 224 and 225:
Page 226:
show all

Prop. 1 S (2010â2011) - Statsbudsjettet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?

Prop. 1 S (2010â2011) - Statsbudsjettet