Prop. 1 S (2010â2011) - Statsbudsjettet

More documents

Recommendations

Info

96 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetbruk av DNA som bevis i strafferettspleien videreføres.Satsingen har medført langt flere person- ogsporprøver til analyse. Politidistriktenes kapasitetog kompetanse til sikring av DNA-spor fra åstederer styrket som en del av reformen. Kapasitetenved Rettsmedisinsk institutt (RMI) og Kripos erogså styrket, slik at de er i stand til å håndtere etøkt volum av prøver. Det er gjennomført tiltak forå heve kvaliteten både på bestilling av DNA-analyserfra politi og påtalemyndighet, og kvalitetssikringav laboratorierutinene ved RMI. RMI fikkvåren 2010 akkreditering for personprøver. Søknadfor undersøkelse og DNA-typing av spormaterialeer sendt Norsk Akkreditering. Arbeidet medakkreditering av øvrige analyser ved RMI vil blividereført i 2011.Det sendes nå inn langt flere spor per månedtil RMI, enn før DNA-reformen. Antall sporsakersom RMI mottok til undersøkelse økte med hele60 pst. fra 2008 til 2009 og har medført restanserog saksbehandlingstid på over 100 dager. Detvises til omtalen i revidert nasjonalbudsjett for2010, jf. Prop. 125 S (2009-2010). Ved utgangen av2009 var det om lag 2 560 sporsaker som ikke varpåbegynt. Analysekapasiteten ved RMI er økt, ogRMI har i samarbeid med politiet fra januar 2010gjennomført et prosjekt for å redusere restansene.Per 31. august 2010 var antall saker som ikke varpåbegynt redusert til 547 saker. Resten er i hovedsakbesvart. Antall saker som RMI mottar tilundersøkelse er 5 013, mot 7 522 på samme tid ifjor. Med disse tiltakene, og forutsatt at antalletsaker som mottas stabiliserer seg på dagens nivå,vil restansene bygges ned innen utgangen av 2010og behandlingstiden reduseres for det store flertalletav saker.Mange av sporene som er sendt til analyse harvært av for dårlig kvalitet til å brukes som bevis.Riksadvokaten har sendt skriv om dette til landetspolitidistrikter, og det er opprettet lokal kvalitetssikringav tjenesten i samtlige politidistrikter. Deter innført et elektronisk kommunikasjonssystemmellom RMI og DNA-registeret ved Kripos. DNAprofilerfra personprøver som skal registreres,oversendes fortløpende når de er analysert. Rundthalvparten av sporene som sendes inn, treffer motregistrerte personer i registeret.Det er også etablert avtaler mellom politi- ogpåtalemyndigheten og RMI som bedre ivaretarhensynet til rettssikkerhet og servicenivå. En databehandlingsavtalefor DNA-opplysninger og enavtale om hvordan RMI skal levere sine tjenesterer på plass. Det forhold at RMI ligger under Universiteti Oslo gir i tillegg den nødvendige uavhengighetfra både politiet og kommersielle interesser.Etter ønske fra Stortinget er det for 2009 og2010 bevilget midler til forberedelse av et nyttDNA-analyseinstitutt ved Universitetet i Tromsø.Bevilgningen blir videreført i 2011.Det har vært spesielle utfordringer ved RMIdette året. Universitetet i Oslo har i denne forbindelseopprettet et interimsstyre med et klart mandattil å ta tak i utfordringene og en ny midlertidigleder er ansatt. Interimsstyret skal i sin fungeringsperiodesærlig arbeide for å sikre RMIs leveransertil rettsapparatet og andre avtaleparter.Innen utgangen av 2010 skal interimsstyretfremme et forslag for universitetsstyret om denfremtidige organiseringen av RMI. Justisdepartementetavventer denne utredningen og vil vurdereom det er behov for ytterligere utredning av arbeidetpå det rettsmedisinske området når denneforeligger.I samarbeid med de øvrige berørte departementervil Justisdepartementet i tillegg foreta enbredere gjennomgang av det rettssakkyndigeområdet, herunder av tilbudet fra sakkyndige miljøeri tilknytning til universitetene i landet forøvrig. Behovet er primært å sikre strafferettspleienforutsigbarhet for at rettssakkyndige tjenesterkan leveres i rett tid og på et tilstrekkelighøyt faglig nivå.Siden lovgivningen åpnet for utvidet adgang tilå registrere personer i politiets DNA-register erantall personer i registeret mer enn doblet. Perseptember 2010 var antall søkbare personer iDNA-registeret og Etterforskningsregisteret23 500. Før reformen lå det om lag 10 000 søkbarepersoner i DNA-registeret. Basert på erfaringerfra andre land, vil DNA i fremtiden bli ett av politietsviktigste redskap i bekjempelsen av kriminalitet.Behandling av henvendelser om påståttekritikkverdige forhold i politietJustisdepartementet oppnevnte i mars 2008 etutvalg med oppdrag å evaluere kontrollmekanismenei politiet. Utvalget leverte sin rapport i mai2009 (NOU 2009:12 Et ansvarlig politi. Åpenhet,kontroll og læring). Utvalget anbefalte at politietfortsatt bør behandle klagesaker som gjelder kritikkverdigog uheldig tjenesteutøvelse. Utvalgetkonkluderte likevel med at politiets klagesaksbehandlingmå bli bedre. Det ble også fremholdt atoffentligheten må få bedre kjennskap til klageordningenog klagesaksbehandlingen. Rapporten harvært på høring med frist 31. mars 2010. Justisde-
2010–2011 Prop. 1 S 97Justis- og politidepartementetpartementet vil sammen med Politidirektoratet,Riksadvokaten og Spesialenheten for politisakerfølge opp høringen, jf. programkategori 06.60.PolitiregisterlovenStortinget vedtok 28. mai 2010 Regjeringens forslagtil ny lov om politiets og påtalemyndighetensbehandling av opplysninger (politiregisterloven),jf. Ot.prp. nr. 108 (2008-2009) og Prop. 12 L (2009-2010). Lovens hensikt er å styrke personvernetsamtidig som loven skal bidra til at politiet og påtalemyndighetenkan løse sine oppgaver på eneffektiv måte. De nye bestemmelsene om vandelskontrollog politiattester representerer enbetydelig omarbeiding i forhold til tidligere rett.Lovens iverksetting er avhengig av at tilhørendeforskrift (politiregisterforskriften) er vedtatt.Arbeidet med forskriften er omfattende, men dettas sikte på at loven iverksettes høsten 2011. Idenne forbindelse vil det bli fremmet en iverksettingsproposisjon,der man blant annet vil foreslåenkelte overgangsregler og nødvendige endringeri andre lover, herunder om bestemmelser omutstedelse av politiattester. Justisdepartementetvurderer om arbeidet med politiattester skal sentraliseresog lokaliseres til Vardø.Det er også nødvendig at politiets IKT-systemerfornyes slik at de kan håndtere nye krav tillogging og sporing etc. som følger av ny politiregisterlov.4.3 Økt trygghet og samfunnssikkerhet4.3.1 Effektiv og god håndtering av forhold som skaperutrygghetPolitiets ansvar for trygghet gjelder både innbyggernesreelle (objektive) trygghet og den opplevde(subjektive) trygghet. Politiet kan først ogfremst bidra til reell og opplevd trygghet gjennomredusert kriminalitet, økt tilgjengelighet og målrettetinformasjon.Trygghet forutsetter et nært og sterkt politisom er tilgjengelig når publikum har behov forbistand og service. En solid grunnbemanning eren forutsetning for å opprettholde en desentralisertpolitistruktur og en døgnkontinuerlig polititjenestemed en akseptabel responstid.Rammestyring har siden 1997 vært prinsippetfor styringen av politidistriktene, og det er derforde årlige budsjettrammene og distriktenes prioriteringersom bestemmer bemanningen lokalt. IPolitidirektoratets rapport «Politiet mot 2020» erdet pekt på behovet for å øke politibemanningenopp mot en polititetthet på to polititjenestemennper 1000 innbyggere. Regjeringen har økt opptaketved Politihøgskolen i overensstemmelse medutredningen.Regjeringen har prioritert å følge anbefalingenei rapporten og stilt midler til rådighet for øktbemanning i politiet. Det er viktig at anbefalingenefra rapporten «Politiet mot 2020» blir fulgtopp i det øvrige budsjettarbeidet i politiet.I perioden 2002-2006 var det en nedgang iantallet ansatte med politiutdanning i politiet. I2002 var det ifølge «Politiet mot 2020» 8 221 årsverkmed politiutdanning og i 2006 var det 8 093årsverk med politiutdanning.Bemanningssituasjonen har vært en utfordringi flere år, først og fremst fordi det er utdannetfor få med politikompetanse. Regjeringen harderfor i perioden 2005-2010 gjennomført en megetpåkrevd styrking av politiet, blant annet gjennomrekordhøye studentopptak til Politihøgskolen ogøkte driftsmidler. Tall fra Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet viser at det per 1.mars 2010 er 1 637 flere årsverk i politi- og lensmannsetatenenn da regjeringen tiltrådte høsten2005. I tillegg kommer de om lag 230 årsverkenesom følge av nye særavtale om arbeidstidsbestemmelser.Erfaringene etter Politireform 2000 indikererat politi- og lensmannsdistriktene bør ha en vissstørrelse for å kunne fylle sin rolle og utføre deoppgaver som forventes. Politienhetene bør ha enstørrelse som sikrer tilstrekkelig oppgavetilfangog mulighet for å rekruttere og beholde kompetansefor å gi befolkningen et mer synlig og tilgjengeligpoliti. Bærekraftige politidistrikt gjennomblant annet etableringen av kompetansemiljøerlokalt, er viktig for å kunne håndtere dagensog fremtidens kriminalitetsutvikling.Politidirektoratet er i 2010 gitt i oppdrag å vurdereom endringer i dagens distriktsstruktur kanbidra til et mer synlig og tilgjengelig politi medsterkere lensmannsdistrikter, samtidig som endesentralisert politistruktur opprettholdes.4.3.2 Økt evne til krisehåndtering i politietPolitiet er en sentral aktør i det sivile samfunnetsberedskap mot store ulykker, naturkatastrofer ogterroranslag. Politiet skal være forberedt på hendelsersom kan kreve en større, velorganisertpolitiinnsats. Etaten har utarbeidet flere plan- oginstruksverk for innsats ved ekstraordinære hendelserog kriser.Skal politiets beredskapsoppgaver og ansvarfor koordinert innsats ivaretas, er det avgjørendeat etaten har en rolleforståelse og et øvingsmøn-
Page 1:
Prop. 1 S(2010-2011)Proposisjon til
Page 4 and 5:
Kap. 466 Særskilte straffesaksutgi
Page 6 and 7:
Figur 1.1Figur 2.1Figur 2.2Anmeldte
Page 9:
Del IInnledende del
Page 12 and 13:
12 Prop. 1 S 2010-2011Justis- og po
Page 14 and 15:
Page 16 and 17:
Page 18 and 19:
Page 20 and 21:
Page 22 and 23:
Page 24 and 25:
Page 26 and 27:
Page 29 and 30:
2010-2011 Prop. 1 S 29Justis- og po
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46: 2010-2011 Prop. 1 S 45Justis- og po
Page 78 and 79: 78 Prop. 1 S 2010-2011Justis- og po
Page 100 and 101: 100 Prop. 1 S 2010-2011Justis- og p
Page 146 and 147:
146 Prop. 1 S 2010-2011Justis- og p
Page 148 and 149:
Page 150 and 151:
Page 152 and 153:
Page 154 and 155:
Page 156 and 157:
Page 158 and 159:
Page 160 and 161:
Page 162 and 163:
Page 164 and 165:
Page 166 and 167:
Page 168 and 169:
Page 170 and 171:
Page 172 and 173:
Page 174 and 175:
Page 176 and 177:
Page 178 and 179:
Page 180 and 181:
Page 182 and 183:
Page 184 and 185:
Page 186 and 187:
Page 188 and 189:
Page 190 and 191:
Page 192 and 193:
Page 194 and 195:
Page 196 and 197:
Page 198 and 199:
Page 200 and 201:
Page 202 and 203:
Page 204 and 205:
Page 206 and 207:
Page 208 and 209:
Page 210 and 211:
Page 212 and 213:
Page 214 and 215:
Page 216 and 217:
Page 218 and 219:
Page 220 and 221:
Page 222 and 223:
Page 224 and 225:
Page 226:
show all

Prop. 1 S (2010â2011) - Statsbudsjettet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?

Prop. 1 S (2010â2011) - Statsbudsjettet