Prop. 1 S (2010–2011) - Statsbudsjettet

2010–2011 Prop. 1 S 187Justis- og politidepartementetøkningen i antall asylsøkere i 2008-2009 har forsterketbehovet for å arbeide videre for å sikreeffektive returer.Regjeringen har som mål at så mange returersom mulig skal skje frivillig. I de fleste tilfeller vilde som forlater Norge, oppleve dette som mer verdigenn politiets tvangsreturer. Frivillige, assistertereturer er dessuten mindre ressurskrevendeenn tvangsreturer. Norske myndigheter vil derforfortsette samarbeidet med IOM om programmetfor frivillig, assistert retur. Gjennomføringen avEUs returdirektiv i norsk lov, jf. omtale underpunkt 4.1.1, vil styrke ordningen med frivilligretur. Det kan derfor forventes at flere utlendingermed ulovlig opphold vil reise hjem frivillig.Samtidig kan ikke alle utfordringer knyttet tilretur løses ved frivillig, assistert retur alene.EUs grensekontrollbyrå, FRONTEX, bistårmed felles returoperasjoner for de Schengen-landsom ønsker det. Denne rollen vil framover bli styrketved at byrået skal få en sterkere koordinerenderolle i felles returoperasjoner. Dette stillerRegjeringen seg positiv til.Alle stater har en folkerettslig plikt til å mottaegne borgere ved retur, også de som sendes tilbakemed tvang. Inngåelse av tilbaketakelsesavtalerinnebærer en bekreftelse på vilje til samarbeidi slike saker mellom de to berørte statene, ved atpraktiske hindringer i returarbeidet minimeres.Regjeringen ser slike avtaler som nyttige, ogarbeidet med å få på plass flere avtaler er gitt prioritet.Europakommisjonen er ansvarlig for å inngåtilbaketakelsesavtaler på vegne av EU. Kommisjonenforhandler for tiden med flere opprinnelsesland.EUs avtaler inneholder en passus der landoppfordres til å inngå en likelydende avtale medNorge. Dette er en åpning for forhandlinger somRegjeringen aktivt gjør bruk av. Kommisjonen ogNorge har løpende dialog med enkelte tredjelandparallelt. I slike prosesser er det av nytte åutveksle synspunkt og erfaringer mellom EU ogNorge, og det finner derfor sted jevnlig erfaringsutvekslingi møter mellom Kommisjonen ogNorge.Det ble i 2010 bevilget 29 mill. kroner på kap.490, post 72 til å inngå tilbaketakelsesavtaler,migrasjonspartnerskap med opprinnelses- ogtransittland i samarbeid med EU, og til finansieringav omsorgs- og utdanningstilbud for ensligemindreårige asylsøkere i deres opprinnelsesland.Dette videreføres i 2011.Majoriteten av de enslige mindreårige somkommer til Norge, er ungdom i alderen 16-18 år.Det mest aktuelle tilbudet vil derfor være et kombinertomsorgs- og utdanningstilbud som ivaretarhensynet til barnets beste og legger til rette forreintegrering i hjemlandet. Det vil bli tilbudtutdanning eller yrkesopplæring basert på individuelttilpassede planer. Det vil også stilles plassertil disposisjon for lokal ungdom med behov foromsorg og/eller utdanning.Det er viktig med raske utvisningsvedtak ogrask uttransportering av utviste straffedømteutlendinger som soner i norske fengsler, jf. omtaleunder programkategori 06.40. Hensynene bak tilbakeføringsarbeidettilsier at innsatte som skalutvises i størst mulig grad gjennomfører straffender de skal løslates. Dette er en viktig grunn til åøke antall soningsoverføringer.4.2 Effektiv justissektor4.2.1 Samordnet, effektiv og serviceorientertutlendingsforvaltningRapport og statusVirkemidlene innenfor dette målområdet er bl.a.organisasjonsutvikling og utvikling av nye IKTløsninger.Som et ledd i oppfølgingen av arbeidetmed en bedre utlendingsforvaltning, er det satt iverk flere ulike utredninger og tiltak for å nåmålet om en samordnet, effektiv og serviceorientertutlendingsforvaltning.Utviklingen av nye IKT-løsninger har i flere årvært et viktig satsningsområde innenfor utlendingsforvaltningen.Nye IKT-løsninger gir storemuligheter for å effektivisere saksbehandlingen.De vil gjøre søknadsprosessen enklere for brukerne,redusere saksbehandlingstiden og åpnefor ytterligere elektronisk utveksling av informasjonmellom etater. Prosjekter for å ivareta Norgesinternasjonale forpliktelser, og da særlig Schengen-samarbeidet,har også vært førende for IKTsatsingen.Siden 2007 har utviklingsarbeidet og innføringenav de nye elektroniske tjenestene i utlendingsforvaltningenvært samlet og organisert i eteget program, EFFEKT-programmet. Dette ledesav UDI og bygger på en felles IKT-strategi forutlendingsforvaltningen. EFFEKT er organisertsom et program for å sikre en helhetlig og koordinertutvikling og styring av en rekke løsningersom samlet gir bedre brukerservice og effektiviteti utlendingsforvaltningen. I tillegg til UDI erogså utenrikstjenesten, politiet, IMDi og UNEinvolvert i utvikling, innføring og bruk av løsningene.Effektmålene for programmet er at det skalbidra til:– redusert saksbehandlingstid