Prop. 1 S (2010–2011) - Statsbudsjettet

174 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetSchengen-samarbeidets visumregelverk erblitt oppdatert med Visumforordningen (forordning810/2009) som trådte i kraft 5. april 2010.Forordningen kodifiserer tidligere visumregelverkog praksis og inneholder enkelte nyebestemmelser. Det gis bl.a. regler for hvordanmedlemslandene skal kunne delegere visse praktiskedeler av visumsaksbehandlingen til eksternetjenesteytere (outsourcing). Visumforordningener implementert i norsk rett gjennom utlendingsforskriften,og det er således lagt til rette for slikdelegering i visumsaker der Utenriksdepartementetfinner dette ønskelig.For Schengen-landene er det viktig å deleinformasjon og analyser om utvikling og trendervedrørende ulovlig innvandring til Europa. Også i2010 er det stor oppmerksomhet rundt trafikkenover Middelhavet. Man ser imidlertid en avtagendetendens hva gjelder båttrafikken, samtidigsom nye reiseruter blir hyppigere anvendt. Bl.a.er transittrafikken over Afrikas Horn og inn i Tyrkiaøkende. EUs rådsarbeidsgruppe (CIREFI),som utvekslet informasjon om illegal migrasjonog menneskesmuglingsmetoder er nedlagt i 2010.Ansvaret for etterretning og analyser er overførttil EUs grensekontrollbyrå (FRONTEX). Gjennomdatainformasjonssystemet ICONET varslerlandene hverandre om uregelmessige grensepasseringer.Gjennomføringen av EUs returdirektiv avdisse reglene i norsk rett vil medføre at det blirfattet flere vedtak om utvisning for brudd på utlendingslovensom følge av kortvarig ulovlig opphold.Samtidig medfører direktivet at det somhovedregel ikke skal ilegges innreiseforbud somoverstiger fem år for brudd på utlendingsloven.I 2009 ble 1 560 personer utvist for brudd påutlendingsloven. Dette er nesten dobbelt såmange som året før. I løpet av første halvår 2010gjaldt det 1 740 personer. Økningen skyldes bådeflere asylsøkere og bruk av mer ressurser for åbehandle flere slike saker. Tallet vil ventelig økeytterligere i 2011 som følge av innføringen avreturdirektivet.I henhold til utlendingsforskriften kan personersom antas utsatt for menneskehandel bli innvilgeten begrenset oppholdstillatelse, også kaltrefleksjonsperiode, på inntil seks måneder hvis deikke har søkt asyl. Terskelen er lav for å få en sliktillatelse. I tillegg åpnes det for å innvilge en tillatelsepå inntil ett år hvis de samarbeider med politiet.Denne tillatelsen kan fornyes for ett år av gangendersom vilkårene fortsatt er oppfylt. Dersomen person som er innvilget refleksjonsperiode harbarn, kan det gis oppholdstillatelse til barnet dersomdet anses å være en alvorlig fare for sikkerheteni hjemlandet.73 personer søkte om refleksjonsperiode i2009. Av disse ble 50 saker innvilget mens 23 bleavslått. 20 personer søkte om begrenset oppholdstillatelseetter utløpet av refleksjonsperioden. Tisaker ble innvilget, ni avslått og én henlagt. Fempersoner søkte om fornyelse av slik oppholdstillatelse,hvorav fire ble innvilget og én avslått. I førstehalvår 2010 innvilget UDI 16 og avslo syv søknaderom refleksjonsperiode. I tillegg innvilgetUDI 18 søknader om oppholdstillatelse til personersom tidligere hadde hatt refleksjonsperiodeog avslo fire slike søknader.Etter utløpet av en begrenset tillatelse, kan detsøkes om oppholdstillatelse etter lovens alminneligeregler. I utlendingsloven er det uttrykkelig lovfestetat ofre for menneskehandel anses som medlemmerav en spesiell sosial gruppe som dermedkan ha rett på anerkjennelse som flyktning dersomde risikerer forfølgelse. Det framgår også at detved vurderingen av oppholdstillatelse av humanitæregrunner, skal ses hen til om utlendingen harvært et offer for menneskehandel. Utlendingsforskriftenfastsetter at ofre for menneskehandel somavgir vitneforklaring som fornærmet i straffesakmot bakmennene, som hovedregel har rett til enoppholdstillatelse i Norge, jf. nærmere omtale avandre tiltak mot menneskehandel under programkategori06.40.I gjeldende utlendingslov har begrepet«grunnleggende nasjonale interesser» erstattetbegrepene «rikets sikkerhet» og «tvingende samfunnsmessigehensyn» i utlendingsloven 1988.«Grunnleggende nasjonale interesser» reflektererklarere hvilke interesser man ønsker å beskytte.Begrepet benyttes i flere bestemmelser i ny utlendingslov,herunder utlendingsloven § 76 tredjeledd som fastsetter at Justisdepartementet kaninstruere UDI og UNE i enkeltsaker for å ivaretahenholdsvis grunnleggende nasjonale interesserog utenrikspolitiske hensyn. Etter utlendingsloven1988 kunne departementet instruere i enkeltsakersom gjaldt «rikets sikkerhet». «Grunnleggendenasjonale interesser» er et videre begrepenn «rikets sikkerhet», og omfatter også «tvingendesamfunnsmessige hensyn». Det forhold at«grunnleggende nasjonale interesser» har erstattetbåde «rikets sikkerhet» og «tvingende samfunnsmessigehensyn», har således ført til en utvidelseav departementets instruksjonsmyndighet ienkeltsaker.Gjennom endringer i ny utlendingslov har detblitt en utvidet adgang til å beslaglegge reisedokument,samt å pålegge meldeplikt og bestemt opp-