Prop. 1 S (2010–2011) - Statsbudsjettet

74 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetbehov fra både barnevern, kommunehelsetjenesten,psykisk helsevern for barn og unge, rusomsorgen,opplæringssektoren mv. Gode resultaterfor denne gruppen kan bare oppnås ved å sikretverrfaglig samarbeid for hvordan barna skal følgesopp før, under og etter opphold i ungdomsenhetene.For å sikre et forpliktende samarbeid medandre offentlige etater er det nedsatt en sentralstyrings- og koordineringsgruppe med representanterfra de to lokale prosjektene og fra de samarbeidendedepartementene, Justisdepartementet,Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet,Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet.4. 2 Økt trygghet og samfunnssikkerhet4.2.1 Trygghet under straffegjennomføring og varetektSikkerhetstiltakene i kriminalomsorgen skal bidratil å beskytte samfunnet mot personer som truertryggheten og som begår gjentatte alvorlige lovbrudd.Innsatte skal imidlertid ikke settes i fengslermed unødig høyt sikkerhetsnivå. Justisdepartementetvil øke bruken av fengsler med laveresikkerhetsnivå innenfor det som er sikkerhetsmessigforsvarlig.Det er en vanlig oppfatning at de fleste fengselsdømtefår en ny dom ganske raskt. En ny nordisktilbakefallsstudie fra mai 2009 viser imidlertidat åtte av ti straffedømte ikke kommer tilbaketil kriminalomsorgen etter to år. Det meste av tilbakefalletskjer forholdsvis kort tid etter avsluttetstraffegjennomføring. Selv om tilbakefallet vil økenoe målt over et lengre tidsrom, er måletidsrommettilstrekkelig langt til å fange opp hovedtendensen.Undersøkelsen viser også at Norge hardet laveste tilbakefallet i Norden. I de andre nordiskelandene varierer andelen mellom 24 og 31 pst.Rapporten dokumenterer at Norge er det landeti Norden som oftest bruker fengselsstraff. Justisdepartementetvil øke bruken av alternativer tilstraffegjennomføring i fengsel.Rømninger, unnvikelser og uteblivelserKriminalomsorgen skal arbeide for å motvirkestraffbare handlinger og svikt under straffegjennomføringen.Kriminalomsorgen hadde få rømningeri 2009. Antall unnvikelser fra fengsler medlavere sikkerhetsnivå er også på et lavt nivå i forholdtil antall innsatte som soner i dette sikkerhetsregimet.Svikttallene i forbindelse med fremstillinger,permisjoner og frigang var også sværtlave. Det ble i 2009 innvilget om lag 30 000 permisjoner.Det var kun 64 tilfeller hvor den innsatteuteble fra permisjon.I tråd med St.meld. nr. 37 (2007-2008) er det etmål å la flere sone i fengsler med lavere sikkerhetsnivå.Det er også ønskelig at flere starter straffegjennomføringi fengsel med lavere sikkerhetsnivå.Tabellen nedenfor viser utviklingen i rømningerfor perioden 2006-2009:Tabell 2.12 Utvikling rømninger2006 2007 2008 2009Rømninger fra fengsel med høyt sikkerhetsnivå 1 3 4 4Rømninger fra fengsel med høyt sikkerhetsnivå (personer) 1 8 4 8Rømninger fra fremstilling fra fengsel med høyt sikkerhetsnivå 7 8 4 11Antall fremstillinger fra fengsel med høyt sikkerhetsnivå 18 006 17 640 17 278 16 812Kontrollaktiviteten i fengslene er på et høyt nivå.Det ble foretatt om lag 26 000 urinprøver i fengslenei 2009. Om lag ti pst. av prøvene inneholdtulovlige stoffer. Siden ca. 60 pst. av de som sitter ifengsel har et rusmiddelmisbruk før innsettelse,vurderes omfanget av svikt som lavt.4.3 En mer effektiv justissektor4.3.1 Effektiv drift i tråd med gjeldende regelverkOppgaven med å innkalle til straffegjennomføringog behandle søknader om soningsutsettelse bleoverført fra politiet til kriminalomsorgen 1. april2010.KartleggingsverktøyInformasjon om den enkelte innsatte er en viktigdel av rehabiliteringsarbeidet under straffegjennomføringenog for å få til en god tilbakeføring tilsamfunnet etter endt straff. I tråd med St.meld. nr.37 (2007-2008) ble det i 2009 igangsatt et pilotprosjektfor innføring av et IKT-basert kartleggingsverktøyved Halden fengsel og Østfold friomsorgs-